Vestlig kampkunst
- Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer.
- Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{stubb}}.
- Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.
Vestlig kampkunst (engelsk: Western martial arts, forkortet WMA) er et begrep som betegner kampsporter som har en forankring i vesten. Motsasen til WMA er østlig kampsport - som blant annet omfatter karate, judo, kendo. WMA omfatter blant annet olympisk fekting, savate, olympisk boksing og bryting, tyrkisk olje-bryting, islandsk glima og portugisisk jogo do pao.[trenger referanse]
HEMA[rediger | rediger kilde]
Innenfor WMA-begrepet ligger også begrepet HEMA, en forkortelse for historical Europan marital arts. HEMA baserer seg på studiet av historiske avhandlinger og manualer som viser forskjellige kampteknikker. Teknikkene som blir beskrevet varierer og kan inneholde informasjon om kun ett våpen eller flere våpen - som stav, kjepp, dolk, sverd, langsverd, strid fra hest, hellebard, bruk av buckler (lite rundskjold) og lignende. Den eldste av de kjente europeiske manualene er fra ca. 1280-1320, og er trolig produsert i et kloster eller geistlig miljø, da en gjennomgående karakter i manualen er en prest. Denne manualen går under betegnelsen MS.133, eller Tower Fechbuch og beskriver utelukkende teknikker for bruk av sverd og bukler (lite håndskjold).
Andre sentrale verk for middelalder og tidlig nytid er:
- Liechtenauertradisjonen - denne oppstår i slutten av 1300-tallet og er aktiv frem til slutt av 1500. Den er og tradisjonen som produserer flest tekstbøker.
- Med utgangspunkt i Liechtenauertradisjonen fantes det og en rekke lokale, og ikke beslektete systemer i Det tysk-romerske rike. Som eksempelvis gladiatoriagruppen.
- Fiore Dei Liberi - samtidig fektemester med Johannes Liechtenauer som har gitt navn til ovennevnte, han virket i Italia og i tiden rundt 1410 utga han Flos Duellatorum, som det fins fire gjenværende kopier av.[trenger referanse]
Ofte blir manualer i dagligtale mellom forskere og utøvere navngitt ut fra dem som angivelig laget dem, eksempelvis Fiore di Liberi, Hanko Döbringer , Sigmund Ringeck, Peter von Danzig, Juden Lew, Paulus Kal, Joachim Meyer, Da Silva og Mendoza.
USA faller også innenfor HEMA med militære kampteknikker som sabel og bajonett fra 1800-tallet til tidlig 1900-tall. Flere amerikanske HEMA-grupper studerer likevel historiske europeiske manualer og er ledende i tolkningen og gjenopplivingen av gjenoppdagede historiske vestlige kamp-manualer, mens andre retninger (f.eks SCA) har latt seg inspirere av historien, men kan ikke sies å være tuftet på vestlige kamp-teknikker, selv om det visuelle ytre i SCA gjerne gir assosiasjoner til middelalderens Europa.