Werther-effekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Werther-effekt (også selvmordssmitte eller klusterselvmord) er et fenomen som oppstår når en, oftest kjent, persons selvmord medfører at andre begår selvmord, ofte på lignende måte. Fenomenet kan oppstå for eksempel på en skole, eller i samfunnet generelt.

Det påstås[av hvem?] at mange begikk selvmord etter at Kurt Cobain, sanger i rockemusikk|rockgruppen Nirvana, tok livet sitt i april 1994. Et annet tilfelle av det som kan kalles for Werther-effekten er Yukiko Okada, som var en kjent popartist fra 1980-tallet[1]. Hennes selvmord i 1986 ble fremstilt i media på uaktsomt vis, noe som antas å ha ført til et sprang i selvmordsstatistikken i perioden etter hennes dødsfall.

Werther-effekten spiller på imitasjon av suicidal adferd, som ved når et selvmord blir publisert eller beskrevet i fiksjoner. Termen Werther-effekt har sin opprinnelse i romanfiguren Werther, som er hovedperson i Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774. Denne romanen er et av de tidligste kjente assosiasjoner mellom media og selvmord. Ikke lenge etter utgivelsen i 1774 begynte folk å etterlikne figuren Werther i romanen ved å kle seg i blå jakke og gule bukser som han gjorde i boka. Ifølge historien tar Werther sitt eget liv med en pistol etter at han blir avvist av kvinnen han var forelsket i. Også dette ble en trend folk fremstilte i virkeligheten ved å ta livet sitt på samme vis. Det var nettopp av denne grunnen boken ble forbudt i flere deler av Europa. Denne hendelsen brakte dermed fram uttrykket «Werther-effekten», som er benevnelsen for imitasjonsselvmord. Begrepet ble satt i gang av Phillips gjennom hans studier i 1974 [2].

Werther-effekten forutsier ikke bare en kommende økning av selvmord, men også måten flertallet av selvmordsofrene i etterkant vil begå selvmord på. Dette kommer av at selvmordet som ble publisert får stor oppmerksomhet, som videre fører til at folk imiterer metoden som ble utført. Det kan hende folk som så opp på personen som døde ser på selvmordet som romantisk eller glamorøs handling, som får dem til å tro at det å ende sitt eget liv på samme måte vil bringe noe positivt ut av det.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]