Wernigerode
| Wernigerode | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Rådhuset i Wernigerode |
|||||
|
|
|||||
| Land | |||||
| Delstat | Sachsen-Anhalt | ||||
| Hovedstad | Berlin | ||||
| Befolkning | 34,673 (2009) | ||||
| Bef.tetthet | 204 innb./km² | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
Wernigerode er en by i landkretsen Harz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Innhold |
[rediger] Geografi
Byen ligger ca 250 moh. ved nordøstranden av fjellområdet Harz og ved foten av nordtysklands høyeste fjell Brocken. Wernigerode ligger til Bundesstrasse 6 og Bundesstrasse 244 og langs jernbanelinjen Halberstadt–Vienenburg, som forbinder Halle (Saale) og Hannover.
[rediger] Historie
Det finnes ingen sikre kilder til å avgjøre tidspunktet for den første bosetting på stedet. Den siste stavelsen i byens navn kommer av (zu) roden som betyr å rydde (land), og dermed forteller at urskogen måtte ryddes for å gi plass til byen.
Stedet nevnes skriftlig første gang i 1121 i forbindelse med grev Adalbert zu Haimar. Grevene kalte seg senere zu Wernigerode. Byrettigheter ble tildelt Wernigerode i 1229 og 775-års jubileet til minne om dette ble feiret i 2004.
Etter at grevene av Wernigerode døde ut i mannlig linje i 1429 ble Wernigerode sete for grevene zu Stolberg som regjerte over området helt til 1714. Da måtte slekten avgi makten til Brandenburg-Preussen. Under den tyske bondekrigen i 1525 ble flere klostre i egnen plyndret og delvis ødelagt, bl.a. klosteret Himmelpforten i det som nå er bydelen Hasserode. Plyndringer og ødeleggelser gjennom brann under tredveårskrigen påførte befolkningen i området store lidelser.
Mellom 1807 og 1813 var Wernigerode en del av det Napoleons kongerike Westfalen, før byen ble innlemmet i den preussiske landkretsen Osterwieck i den preussiske provinsen Sachsen. Men grev Henrich zu Stolberg-Wernigerode fikk 1825 igjennom at Wernigerode skulle være sete for en egen landkrets innenfor regjeringsdistriktet Magdeburg.
Fra andre del av det 19. århundre opplevde Wernigerode økende turisme og i tillegg en sterk industrialisering med produksjon av maskiner og verktøy, elektromotorer, farmasøytiske produkter, sjokolade, skrivevarer og byggstoffer. Bydelen Hasserode har gitt navn til et av Tysklands større bryggerier, Hasseröder.
[rediger] Severdigheter
Sentrum av byen består for en stor del av bindingsverkshus. Slottet i nygotisk stil som troner over byen er et av Wernigerodes vartegn. Det vakre rådhuset er fra 1490-årene. Den smalsporete Harzer Schmalspurbahn som går gjennom Harz, starter i Wernigerode.
[rediger] Bildegalleri
-
Utsikt fra slottet mot Brocken
[rediger] Kjente personer fra byen
- Julius Leopold von Caprivi (1695–1768), arkivar og historiker, oldefar til den tyske rikskansler Leo von Caprivi
- Johann Georg von Langen (1699–1776), forst- og overjaktmester i grev Christian Ernst zu Stolberg-Wernigerodes tjeneste
- Victor Aimé Huber (1800–1869), litteraturhistoriker og sosialpolitiker
- Ernst Helbig (1802–1866), romantisk maler
- Julius Graf von Bose (1809–1894), preussisk general av infanteriet
- Heinrich Pröhle (1822–1895), forfatter
- Cornelius Krummacher (1824–1884), evangelisk teolog
- Johannes Karl Friedrich Hesekiel (1835–1918), evangelisk teolog
- Fyrst Otto zu Stolberg-Wernigerode (1837–1896), tysk visekansler, overhode for huset Stolberg-Wernigerode
- Prof. Dr. Walter Friedensburg (1855-1938), arkivar og historiker
- Wilhelm Schmidt (Heißdampf-Schmidt) (1858–1924), ingeniør og oppfinner
- Käthe Papke (1872–1951), forfatterinne
- Christian Gottlieb Kratzenstein (1713–1795), professor og en av grunnleggerne av fysikalsk medisin
- Grev Heinrich Ernst zu Stolberg-Wernigerode (1716–1778), domherre, prost og salmedikter
- Martin Heinrich Klaproth (1743–1817), kjemiker og oppdager av uran, zirkonium, titan, cerium og tellur
- Grev Henrich zu Stolberg-Wernigerode (1772–1854), politiker
- Christian Heinrich Delius (1778–1840), arkivar og historiker
- Grev Anton zu Stolberg-Wernigerode (1785–1854), politiker ved Fredrik Wilhelm IV av Preussens hoff
- Gustav Eduard von Hindersin (1804–1872), preussisk general
- Guido Fulst, (1970 - ), olympisk mester og verdensmester på sykkel, forfølgelsesritt for lag.
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Wernigerode – bilder, video eller lyd |