Wergelandsfanen (Eidsvold)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wergelandsfanen er en 17. mai-fane som skal ha blitt malt av Henrik Wergeland og sydd av hans søster Camilla, og skal ha blitt brukt, som det heter i Nordahl Griegs dikt «…i det allerførste syttendemai tog som gikk…». Henrik var da nitten år og Camilla femten. Dette må ha vært i 1827.

Fanen ble gitt til kapellan Olsen på Eidsvold. Arvinger etter kapellanen utvandret til Toronto i 1932 og tok fanen med seg. Under andre verdenskrig, da treningsleieren Little Norway ble opprettet, ble fanen gitt til leieren på vilkår at den skulle tilbake til Norge etter krigen. Fanen ble fløyet til London og overrakt Haakon 7. som førte den med til Norge i 1945. Fanen ble lagret på Norsk Folkemuseum i 1952.[1]

Nordahl Grieg, som besøkte leieren i 1941, skrev diktet Wergelandsfanen, og ifølge dette diktet må fanen sannsynligvis ha vært brukt første gang på Eidsvoll, i et tog som kom i stand av Henrik og Camilla.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Inger-Dordi Østmoe (13. mai 2004). «17. mai-toget og Wergelandsfanen». Fædrelandsvennen.