Werewere Liking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Werewere Liking
Født 1. mai 1950 (64 år)
Nasjonalitet Kamerun Kameruneser

Werewere Liking (født 1. mai 1950) er en kamerunesisk forfatter av bøker og skuespill og skuespiller basert i Abidjan i Elfenbenskkysten. Hun etablerte teatertruppen «Ki-Yi Mbock» i 1980 og «Ki-Yi landsbyen» for kunstnerisk utdannelse for unge i 1985.

Hennes fremførelser inkluderer musikk og ritualer, og bruker ofte marionetter. Detter er i samsvar med Werewere Likings panafriske estetiske, lyriske språk og nyoppfinnelser av ritualer og hennes bruk av avant-garde teknikker Romanen Elle sera de jaspe et de corail er en sangroman som blir fortalt av en misovire (en post-kjønn-skapning) som skriver en dagbok med ni temaer.

Hun fikk en Prince Claus Award i 2000 for hennes enestående og suksessfulle bidrag til kultur og samfunn og Noma-prisen i 2005 for boken La mémoire amputée.[1]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Hennes mange bøker og skuespill inkluderer:

  • La mémoire amputée, Nouvelles Editions Ivoiriennes (2004), ISBN 2844872360
  • Elle sera de jaspe et de corail, Editions L'Harmattan (1983), ISBN 2858023298 – trans. Marjolijn De Jager,
  • It shall be of jasper and coral; and Love-across-a-hundred-lives (to romaner), University Press of Virginia (2000), ISBN 0813919428
  • La puissance de Um (1979)
  • Une nouvelle terre (1980) – oversatt av Jeanne Dingome
  • African Ritual Theatre: The Power of Um and a New Earth, International Scholars Pubs. (1997), ISBN 1573090662

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Simon Gikandi, Encyclopedia of African Literature, Routledge (2002), ISBN 0415230195 – side;288–9
  • Katheryn Wright, Extending generic boundaries: Werewere Liking's L'amour-cent-vies, i Research in African Literatures, juni 2002 [1] 5. mars, 2007
  • Don Rubin, World Encyclopedia of Contemporary Theatre: Africa, Routledge (2000), ISBN 0415227461
  • Nicki Hitchcott, Women Writers in Francophone Africa, Berg Publishers (2000), ISBN 1859733468 - fokuserer Mariama Bâ, Aminata Sow Fall, Werewere Liking og Calixthe Beyala: se detaljer på [2]
  • Peter Hawkins, Werewere Liking at the Villa Ki-Yi, i African Affairs, Vol.90, No.359 (Apr. 1991), side 207–222 - [3] 1. mars, 2007

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Njabulo Ndebele
Brett Bailey
Tunde Lawal-Solarin
Adeboye Babalola og Olugboyega Alaba 
Vinnere av Noma-prisen
Neste mottaker:
 Lebogang Mashile 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)