Waterworld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Waterworld
Nasjonalitet USA
Sjanger Eventyr - Sciencefiction
Fremtidsfilm - Action
Regissør Kevin Reynolds
Produsent Kevin Costner
John Davis
Charles Gordon
Lawrence Gordon
Manus David Twohy
Peter Rader
Joss Whedon
Medvirkende Kevin Costner
Dennis Hopper
Jeanne Tripplehorn
Tina Majorino
Michael Jeter
Kim Coates
Musikk Mark Isham
Sjeffotograf Dean Semler
Klipp Peter Boyle
Utgitt 28. juli 1995 (USA)
23. februar 1996 (Norge)
Lengde 135 min
Aldersgrense 15 år (1995)
Budsjett $175 millioner
IMDb
Medietilsynet

Waterwold er en amerikansk post-apokalyptisk action- og eventyrfilm fra 1995 med Kevin Costner i hovedrollen (som også var en av produsentene). Regi er ved Kevin Reynolds.

Filmen fikk blandet mottakelse av anmelderne og ble (på bakgrunn av dens høye budsjett) heller ingen stor publikumssuksess. Produksjonskostnadene var på mellom $175-200 millioner, noe som gjorde den til den dyreste filmproduksjon til da (intill Titanic kom to år senere). De høye produksjonskostnadene kom dels på bakgrunn av de mange problemene som oppsto under innspillingen.

Waterwold ble tildelt en Razzie Awards for verste birolle (Dennis Hopper) og nominert i ytterligere tre kategorier (verste film, verste hovedrolle og verste regi). Det må også nevnes at den vant en Golden Screen, en ASCAP Award og en Box Office Award. Den ble videre nominert til Oscar for beste lyd, Saturn Awards (for «beste film» og «beste kostyme»), og en BAFTA (beste spesialeffekter).[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt til et godt stykke inn i fremtiden. Menneskehetens moderne forbruk har ført til at at polene har smeltet og det aller meste av verden ligger under vann. De overlevende flyter rundt på overflaten i atoller og båter laget av gammelt skrap, mens deres dyrebare ressurser (jord, ferskvann, planter) og gjenstander (papir, drivstoff, sigaretter) fra fortiden stadig blir mindre og mindre tilgjengelige. Noen har imidlertid utviklet seg for å takle disse forholdene bedre, og blant disse er den ensomme ulven Mariner (Kevin Costner). Når han en dag legger til en atoll for å handle, legger de merke til gjellene hans, og svømmehuden mellom tærne, og han blir lagt i jern. Han blir senere dømt til døden, men før dødsdommen blir fullbyrdet angripes atollen av pirater kalt Smokers, ledet av Deacon (Dennis Hopper). Deacon er oppsatt på å få fatt i en liten jente kalt Enola (Tina Majorino). Dette fordi hun har en tatovering på ryggen i form av et kart som viser hvor «Dryland», den siste flekken med tørr jord ligger. Mariner unnslipper atollen, men må ta med seg Enola og Helen (Jeanne Tripplehorn), som har tatt seg av Enola. Det hele utvikler seg til en lang jakt, og søken etter «Dryland».

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Allerede før den hadde premiere, ble filmen utropt til tidenes fiasko. Den ble raskt omdøpt til «Fishtar» og «Kevins Gate», oppkalt etter «Ishtar» og «Heavens Gate», to av filmhistoriens dyreste og største fiaskoer. Historier om uro på settet, krangel mellom stjerne og regissør, problemer med å holde prosjektet flytende, gav underholdningsjournalister mye å skrive om i lang tid. Da filmen endelig var ferdig, var ikke kritikerne nådige.[2]

Anmelderne

Til tross for en del negativ omtale fikk den alt i alt blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 43% på Rotten Tomatoes (2011)[3] og 56% på Metacritic.[4] Den amerikanske anmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner og skrev blant annet at: «But basically the movie plays smoothly as a combination of chases, fights, bizarre locations, special effects, and the cold, distant, slowly thawing behavior of Mariner toward his passengers».[5] Anmelderne i publikasjoner som Newsweek, Chicago Tribune, USA Today, Entertainment Weekly, Washington Post og Austin Chronicle var blant dem som gav den best mottakelse, mens anmelderne i San Francisco Chronicle, Variety, San Francisco Examiner, The New York Times gav den blandet mottakelse. Anmelderne i Los Angeles Times og Chicago Reader var blant de mest negative.[6]

CINERAMA gav den terningkast fire i 2001. Anmelderen skrev blant annet at: «Om manusforfatterne hadde tilbrakt et par timer mer bak skrivebordet, kunne denne filmen blitt en skikkelig klassiker. Nå kan jeg bare anbefale den hvis du vil ha hjernedød, men storslagen action. Ikke la deg skremme av razzie’ne. Dette er IKKE en av 1995s verste filmer».[7]

Publikum

Med en inntjening på $264 millioner på global basis kan filmen til en viss grad beskrives som en moderat suksess. Den ble imidlertid ingen suksess i USA hvor den bare innbrakte $88 millioner.[8] Den endte opp på en 12-plass over de mest innbringende filmene i USA i 1995 og en 9-plass på verdensbasis.[8] Produksjonskostnadene var på skyhøye $175 millioner, og da er ikke utgifter knyttet til annonsering og distribusjon tatt med.[8] Enkelte har anslått kostnadene til $220 millioner.[9] Flere problemer under innspillingen førte til at kostnadene økte betraktelig.

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]