Wanny Woldstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wanny Woldstad
Født15. jan. 1893[1]Rediger på Wikidata
Død26. okt. 1959[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Sørkjosen[2]
BeskjeftigelseSjåfør, jeger, trapper, motorvognfører Rediger på Wikidata
BarnBjørvik Jacobsen
NasjonalitetNorge

Wanny Woldstad (døpt Ivanna Margrethe Kristine[3] Ingvardsen Dvergbjerg (født 15. januar 1893Sommarøy[4][5] i Troms, død 26. oktober 1959) var den første kvinnelige fangstmann på Svalbard. Hun var også Nord-Norges første kvinnelige drosjesjåfør.[6][7]

Den første tiden i Tromsø[rediger | rediger kilde]

Hun flyttet til Tromsø da hun var 15 år gammel, fordi hun hadde fått post som barnepike.[8] Hun tjente åtte kroner i måneden, og klarte å spare sammen penger slik at hun kunne ta utdannelse i husstell og håndarbeid.[8] Hun giftet seg ca. 1915 med Othar Jacobsen som drev en forretning på Kvitnes. Sammen fikk de sønnene Alf (født 1916) og Bjørvik Jacobsen (født 1917). Othar døde i spanskesyken den 20. oktober 1918, bare 27 år gammel. Wanny fikk jobb som oldfrueGrand Hotel.[8] Senere giftet hun seg med bakermester Martin Woldstad.[9]

Drosjesjåfør[rediger | rediger kilde]

Hun tok sjåførutdannelse for å kunne stå på egne ben[8], og i 1926 tok hun opp lån og kjøpte en Ford T med kjennemerke X-148. Deretter begynte hun som drosjesjåfør, og foruten at hun var Tromsøs første kvinne i yrket, var hun den første som tilbød kundene skyss i «oppvarmet vogn».[5][10][11] Gjennom dette arbeidet kom hun i kontakt med fangstmenn fra Svalbard, og ble fascinert av historiene deres om livet i villmarken.

Fangstliv på Svalbard[rediger | rediger kilde]

Woldstad var en dyktig skytter; hun hadde deltatt i flere skytterstevner.[12] Den rutinerte fangstmannen Anders Sæterdal tilbød henne å bli opp til Svalbard for å overvintre.[5] Vinteren 1932/1933 og de fire påfølgende vintrene tilbrakte hun i Hyttevika ved Hornsund. Sønnene hennes var med som fangstmenn vintrene 1933/1934 og 1934/1935.

Wanny Woldstad tilbragte fem sesonger på rad på Svalbard, fra 1932 til 1937, sammen med Anders Sæterdal.[13]

Tilbake i Norge[rediger | rediger kilde]

Da krigen kom ble det umulig å fortsette med virksomheten på Svalbard, og sammen med Sæterdal startet hun som revebonde og gårdbruker i Mo i Rana, med åtte kyr og tre hester i tillegg til revegården.[5][8] Etter hvert tok samboerskapet slutt, hun lot Sæterdal kjøpe seg ut, og startet for seg selv med hønsegård og jordbæråker.[5][8] Hun flyttet til Lenvik hvor hun jobbet som husmorvikar i ni år frem til hun døde. Hun holdt også foredrag om sine opplevelser i villmarken.

I 1956 ga hun ut boken Første kvinne som fangstmann på Svalbard (Tanum).[14] Boken hadde forord av Helge Ingstad, som også hadde omtalt Woldstad i sin egen bok Landet med de kalde kyster fra 1948.[14][15] Boken ble noen måneder før hennes død i 1959 solgt til et polsk forlag.[16]

Hun skrev også fem sanger om Svalbard, og komponerte melodien til to av dem.[8]

Hun døde i 1959 etter at hun hadde blitt påkjørt av en lastebil i Sørkjosen under et besøk hos sønnen Bjørvik. Hun døde rett før hun skulle begynne på en foredragsturné rundt om i Norge, og hadde også skrevet en roman som var nesten klar for utgivelse. Romanen hadde hun gitt tittelen Kvinnen fra havgapet eller Ninni fra havgapet, og manuskriptet ble fullført av sønnen Bjørvik Jacobsen etter hennes brå bortgang.[9][17]

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

I 1994 presenterte Polarmuseet i Tromsø en utstilling viet Wanny Woldstads liv som fangstkvinne.[9][13]

I 2018 ble det avduket et veggmaleri i Tromsø med et portrett av Wanny Woldstad. Veggmaleriet var designet av Christopher Ide.[18]

I 2019 presenterte Polarmuseet en ny, fast utstilling kalt Henry og Wanny, fangstliv i Arktis. Utstillingen var viet Henry Rudi og Wanny Woldstad, som eksponenter for fangstlivets betingelser og hvilke ferdigheter som var nødvendige for å overleve og lykkes i Arktis, uavhengig av kjønn.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Wanny Woldstad, (15.januar 1894 - 26.oktober 1959).», besøkt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rana Blad, «Wanny Wolstad drept ved en bilulykke», side(r) 3[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hillesøy i Lenvik 1880-1895 - Arkivverket
  4. ^ «Svalbards første fangstkvinne». Rix. Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 6. april 2017. Besøkt 21. mars 2021. 
  5. ^ a b c d e Tobarnsmora som ble fangstmann. Nordlys. 9. mars 2002. 
  6. ^ Aftenpostens historiemagasin nr. 10, 2015
  7. ^ Prang (2019) side 272
  8. ^ a b c d e f g At en kvinne er både bjørnejeger, forfatter, jordbruker og husmorvikar er vel noe enestående. Nordlands Framtid. 19. desember 1958. 
  9. ^ a b c Fangstkvinna endelig inn på Polarmuseet. Tromsø. 1. desember 1994. 
  10. ^ Prang (2019) side 272
  11. ^ (Annonse) Bilskyss!. Tromsø. 24. desember 1930. «Opvarmet vogn til kl 12 juleaften. Juledagene fra kl 9 morgen. Telefon 626. Wanny Woldstad, Strandtorvet.» 
  12. ^ Hauan, Marit (1992). «"Wanny har bakt ... også har hun skudt 3 stormåser."». Kvinnfolk på tvers. [Tromsø] ; Oslo: Forum Femininum ; Emilia Press. ISBN 8274190122. 
  13. ^ a b En fangstkvinnes liv. Nordlys. 16. desember 1994. 
  14. ^ a b Woldstad, Wanny (1956). Første kvinne som fangstmann på Svalbard. Tanum (via Nasjonalbiblioteket). 
  15. ^ Ingstad, Helge (1948). Landet med de kalde kyster. Gyldendal. 
  16. ^ Wanny Woldstads ishavsbok på polsk. Nordlys. 11. juni 1959. 
  17. ^ Øien, Fritz (27. oktober 1959). Wanny Woldstad. Tromsø. 
  18. ^ Barnebarn og oldebarn i Tromsø for å delta. iTromsø. 29. august 2018. «Prosjektet Walls of Women Tromsø skal produsere veggmalerier som løfter frem kvinner som har hatt betydning for Tromsø.» 
  19. ^ Endrer utstilling for første gang på nesten 30 år. iTromsø. 3. juni 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lund, Thoralv: Tromsø Drosjeeierforening 50 år, 1976
  • Prang, Roger: "Taxi - overalt, alltid" gjennom 100 år, Norges Taxiforbund 2019 ISBN 978-82-303-3807-0
  • Woldstad, Wanny: Første kvinne som fangstmann på Svalbard, Johan Grundt Tanum forlag, 1956 (1. utgave)
  • Woldstad, Wanny: Første kvinne som fangstmann på Svalbard, Vågemot miniforlag, 2005 (2. utgave)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]