Wanderlei Silva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wanderlei Silva
WanderleiSilva.png
Statistikk
Høyde 180 cm
Vekt 84 kg
Født 3. juli, 1976
Hjemby Curitiba, Brasil
Treningsstudio Wand Fight Team
Primær kampstil Muay Thai, Brasiliansk Jiu-Jitsu
Mixed martial arts meritter
Seire 34
  Ved knockout 24
  Ved submission 4
Tap 11

Wanderlei César da Silva (født 3. juli, 1976) er en brasiliansk MMA utøver som for tiden tilhører promotøren UFC. Han har vært tidligere Pride Middleweight Championship. Silva er kjent for sin aggressive kampstil de fleste kampene hans ender på knockout eller dommeren stanser på grunn av slag. Han er for tiden rangert som #21 i mellomvekt fighter i verden. Han er tidligere IVC lett tungvekt, Pride mellomvekt champion (84 kg), og Pride 2003 mellomvekt Grand Prix mester.

Personliv[rediger | rediger kilde]

Wanderlei vokste opp i byen Curitiba i Brasil. Som 13-14 åring starter Wanderlei på boksing. Wanderlei er veldig glad i Opera og Hiphop musikk. Hans mor er fra Brasil og faren hans er hollandsk.[1] Wanderlei liker Mauricio Rua og Anderson Silva som sine favoritt fightere.[2]

Ultimate Fighing Championship 1998-2000[rediger | rediger kilde]

Silva startet sin UFC karriere den 16. oktober 1998 på UFC Brazil der han møtte Vitor Belfort. Det var uten tvil Silvas verste kamp i hans karriere. Han tapte kampen via TKO (slag) i runde 1 etter bare 44 sekunder. Men Silva vant sin neste UFC kamp på UFC 20 mot Tony Patarra der han vant kampen via KO (kneespark). Den 14. april 2000 fikk Silva en sjanse til å kjempe for UFC Light Heavyweight Championship, men han tapte kampen via avstemning etter 3 runder mot Tito Ortiz.

Pride Fighting Championship 1999-2007[rediger | rediger kilde]

Silva debuterte i Pride på Pride 7 arrangemanget den 12. september 1999, han vant mot Carl Malenko ved decision. Fra 1999 til 2004, vant Silva 18 kamper i Pride, 1 uavgjort mot Mirko Cro Cop og en No Contest mot Gilbert Yvel (Silva sparket Yvel i lysken med et uhell), og det gir ham 20 kamper ubeseiret streak. Silvas rykte som en formidabel MMA fighter vokste som han utviklet et vellykket fem års vinner rekord i Middelweight divisjon (205 lb) av Pride.

Den 25. mars 2001 på Pride 13: Collision Course kjempet han mot Kazushi Sakuraba for første gang. Silva vant kampen via TKO (knee and scoocer kick) en tid på 1:38 i runde: 1. På Pride 17: Championship Chaos den 3. november 2001 vant Silva Pride Middleweight Championship (205 lb) da han beseiret Sakuraba for andre gang. Sakuraba brakk kragebenet og ble tvunget til å trekke seg etter første runde, noe som betyr at Silva vant med TKO seier pga. en lege stanset kampen. De to kjempet for tredje gang 10. august 2003 på Pride Total Elimination 2003, en del av Pride's Middleweight turnering. Silva slo ut Sakuraba med to slag på en tid av 5:01 i den første runden.

Silva møtte Quinton JacksonPride Final Conflict 2003 den 9. november 2003. Silva vant via TKO etter å ha gikk Jackson en runde med Muay Thai. Silva ble Pride's 2003 turnering mester med seier.

De to kjempet igjen 31. oktober 2004 på Pride 28: High Octane der Silva slo Jackson for andre gang via Muay Thai (kneespark) i ansiktet.

Tilbake til Ultimate Fighting Championship 2007-[rediger | rediger kilde]

Den 17. august 2007 annonserte UFC at de hadde signert en kontrakt med Wanderlei Silva. Silvas første motstander var Chuck Liddell i UFC 79. Silva tapte kampen via enstemmig avgjørelse.

Hans neste motstander var mot Keith Jardine i UFC 84. Wanderlei Silva slo Jardine med KO i første runde av en tid på 36 sekunder. Han fikk tildelt tittelen Knockout of the Night.

Wanderlei Silvas neste kamp var mot Quinton JacksonUFC 92. Jackson slo Silva ned med en venstre slam i første runde.[3] Etter kampen sa Silva at han ville kjempe mot Jackson igjen.

Wanderlei Silva møtte Rich FranklinUFC 99 i Tyskland.[4] Franklin vant kampen via enstemmig avgjørelse.

Silva gjorde sin mellomvekt (185 lb) debut i UFC 110 mot Michael Bisping den 21. februar 2010.[5] Under kampen var Bisping i stand til å ta Silva ned flere ganger i løpet av første runde, men Wanderlei kom tilbake på slutten av den første runden. Silva slo ned Bisping med en høyre hook i tredje. Silva vant kampen med enstemmig vedtak (29-28, 29-28, 29-28).

Wanderlei Silva var ventet å møte tidligere K-1 Light tungvekt mester Yoshihiro AkiyamaUFC 116. Dessverre, 22. juni, Wanderlei måtte trekke seg på grunn bryte tre ribbein under trening.[6] Akiyama ville i stedet bli slåss på kortet, mot Chris Leben. Etter Leben beseiret Akiyama med en trekant choke i tredje runde Leben verbalt ropte Silva sa "Kom igjen Wanderlei, vil jeg ta deg" i hans innlegg kampen intervjuet.

Silva møtte Chris LebenUFC 132 den 2. juli 2011, det endte med et tap for Silva. Silva var aggressiv på starten men Leben tokk til slutt knockout på Silva etter 27 sekunder.

Wanderlei Silva ble stepett inn for Vitor Belfort i UFC 139, der han møtte tidligere Strikeforce mellomvekt mester Cung Le. Silva vant kampen etter slag og spark, han fikk også tittelen Fight of the Night.

MMA meritter[rediger | rediger kilde]

Result Stat Motstander Metode Arrangement Dato Runde Tid Sted Bemerk.
Seier 34-11-1 (1) Vietnam Cung Le TKO (knee og slag) UFC 139: Shogun vs Hendo 29. november 2011 2 2:49 USA San Jose, California Fikk tildelt Fight of the Night
Tap 33-11-1 (1) USA Chris Leben TKO (slag) UFC 132: Cruz vs Faber 2. juli 2011 1 0:27 USA Las Vegas, Nevada
Seier 33-10-1 (1) England Michael Bisping Enstemmig avgjørelse UFC 110: Nogueira vs Velasquez 21. februar 2010 3 5:00 Australia Sydney, Australia Middleweight debut.
Tap 32-10-1 (1) USA Rich Franklin Enstemmig avgjørelse UFC 99: The Comeback 13. juni 2009 3 5:00 Tyskland Köln, Tyskland Catchweight på 88 kg. Ble tildelt Fight the Night.
Tap 32-9-1 (1) USA Quinton Jackson KO (slag) UFC 92: The Ultimate 2008 27. desember 2008 1 3:21 USA Las Vegas, Nevada
Seier 32-8-1 (1) USA Keith Jardine KO (slag) UFC 84: Ill Will 24. mai 2008 1 0:36 USA Las Vegas, Nevada Fikk tildelt Knockout of the Night
Tap 31-8-1 (1) USA Chuck Liddell Enstemmig avgjørelse UFC 79: Nemesis 29. desember 2007 3 5:00 USA Las Vegas, Nevada
Tap 31-7-1 (1) USA Dan Henderson KO (slag) Pride 33: The Second Coming 24. februar 2007 3 2:08 USA Las Vegas, Nevada Tapte Pride Middleweight Championship
Tap 31-6-1 (1) Kroatia Mirko Filipović KO (hodespark) Pride Final Conflict Absolute 10. september 2006 1 5:26 Japan Saitama, Japan Pride 2006 Åpenvektklasse Grand Prix semifinale
Seier 31-5-1 (1) Japan Kazuyuki Fujita TKO (slag og spark) Pride Critical Countdown Absolute 1. juli 2006 1 9:21 Japan Saitama, Japan Pride 2006 Åpenvektklasse Grand Prix kvartfinale, var erstatning for Fedor Emelianenko
Seier 30-5-1 (1) Brasil Ricardo Arona Avgjørelse (delt) Pride Shockwave 2005 31. desember 2005 3 5:00 Japan Saitama, Japan Forsvarte Pride Middleweight Championship
Tap 29-5-1 (1) Brasil Ricardo Arona Enstemmig avgjørelse Pride Final Conflict 2005 28. august 2005 2 5:00 Japan Saitama, Japan Tapte Pride 2005 Middleweight Grand Prix Semifinale
Seier 29-4-1 (1) Japan Kazuhiro Nakamura TKO (slag) Pride Critical Countdown 2005 24. juni 2005 1 5:24 Japan Saitama, Japan Vant Pride 2005 Middleweight Grand Prix kvartfinale
Seier 28-4-1 (1) Japan Hidehiko Yoshida Enstemmig avgjørelse Pride Total Elimination 2005 23. april 2005 3 5:00 Japan Osaka, Japan Pride 2005 Middleweight Grand Prix 1 runde
Tap 27-4-1 (1) Australia Mark Hunt Enstemmig avgjørelse Pride Shockwave 2004 31. desember 2004 3 5:00 Japan Saitama, Japan
Seier 27-3-1 (1) USA Quinton Jackson KO (knee) Pride 28: High Octane 31. oktober 2004 2 3:26 Japan Saitama, Japan Forsvarte Pride Middleweight Championship
Seier 26-3-1 (1) Japan Yuki Kondo KO (stomps) Pride Final Conflict 2004 15. august 2004 1 2:46 Japan Saitama, Japan
Seier 25-3-1 (1) Japan Ikuhisa Minowa KO (slag) Pride Bushido 2 15. februar 2004 1 1:09 Japan Yokohama, Japan
Seier 24-3-1 (1) USA Quinton Jackson TKO (knee) Pride Final Conflict 2003 9. november 2003 1 6:28 Japan Tokyo, Japan Vant Pride Middleweight Grand Prix
Seier 23-3-1 (1) Japan Hidehiko Yoshida Enstemmig avgjørelse Pride Final Conflict 2003 9. november 2003 2 5:00 Japan Tokyo, Japan Pride Middleweight Grand Prix Semifinale
Seier 22-3-1 (1) Japan Kazushi Sakuraba KO (slag) Pride Total Elimination 2003 10. august 2003 1 5:01 Japan Saitama, Japan Pride Middleweight Grand Prix 1 runde
Seier 21-3-1 (1) Japan Hiromitsu Kanehara TKO (stoppet av hjørnet) Pride 23: Championship Chaos 2 24. november 2002 1 3:40 Japan Tokyo, Japan Forsvarte Pride Middleweight Championship
Seier 20-3-1 (1) Japan Tatsuya Iwasaki TKO (hodespark og slag) Pride Shockwave 28. august 2002 1 1:16 Japan Tokyo, Japan
Uavgjort 19-3-1 (1) Kroatia Mirko Filipović Uavgjort Pride 20: Armed and Ready 28. april 2002 5 3:00 Japan Yokohama, Japan Spesielle regler
Seier 19-3 (1) Japan Kiyoshi Tamura KO (slag) Pride 19: Bad Blood 24. februar 2002 2 2:28 Japan Saitama, Japan Forsvarte Pride Middleweight Championship
Seier 18-3 (1) Japan Alexander Otsuka TKO (doktor stoppet) Pride 18: Cold Fury 2 23. desember 2001 3 2:02 Japan Saitama, Japan
Seier 17-3 (1) Japan Kazushi Sakuraba TKO (doktor stoppet) Pride 17: Championship Chaos 3. november 2001 1 10:00 Japan Tokyo, Japan Vant for første gang Pride Middleweight Championship
Seier 16-3 (1) Japan Shungo Oyama TKO (slag) Pride 14: Clash of the Titans 27. mai 2001 1 0:30 Japan Yokohama, Japan
Seier 15-3 (1) Japan Kazushi Sakuraba TKO (knee og spark) Pride 13: Collision Course 25. mars 2001 1 1:30 Japan Saitama, Japan
Seier 14-3 (1) USA Dan Henderson Enstemmig avgjørelse Pride 12: Cold Fury 9. desember 2000 2 10:00 Japan Saitama, Japan
NC 13-3 (1) Nederland Gilbert Yvel No Contest (Lavt slag) Pride 11: Battle of the Rising Sun 31. oktober 2000 1 0:21 Japan Osaka, Japan Yvel ble sparket i lysken
Seier 13-3 USA Guy Mezgner KO (slag) Pride 10: Return of the Warrios 27. august 2000 1 3:45 Japan Saitama, Japan
Seier 12-3 USA Todd Medina KO (knee) Meca World Vale Tudo 2 12. august 2000 1 0:39 Brasil Curitiba, Brasil
Tap 11-3 USA Tito Ortiz Enstemmig avgjørelse UFC 25 14. april 2000 5 5:00 Japan Tokyo, Japan For UFC Mellomvekt titlen
Seier 11-2 Nederland Bob Schrijber Submission (Rear Naked Choke) Pride Grand Prix Opening Round 30. januar 2000 1 2:42 Japan Tokyo, Japan
Seier 10-2 Japan Daijiro Matsui Enstemmig avgjørelse Pride 8 21. november 1999 2 10:00 Japan Tokyo, Japan
Seier 9-2 USA Carl Malenko Enstemmig avgjørelse Pride 7 12. september 1999 2 10:00 Japan Yokohama, Japan
Seier 8-2 USA Tony Patarra KO (knee) UFC 20: Battle for the Gold 7. mai 1999 2 10:00 USA Birmingham, Alabama
Seier 7-2 USA Eugene Jackson Submission (slag) IVC 10: World Class Champions 27. april 1999 1 0:32 Brasil Brasil Vant IFC Light Heavyweight tittlen
Seier 6-2 USA Andriano Serrano KO (slag og spark) IVC 9: The Revenge 20. januar 1999 1 0:22 Brasil Aracaju, Brasil
Tap 5-2 Brasil Vitor Belfort TKO (slag) UFC: Ultimate Brazil 16. oktober 1998 1 0:44 Brasil São Paulo, Brasil
Seier 5-1 Brasil Mike Van Arsdale TKO (slag og spark) IVC 6: The Challenge 23. oktober 1998 1 4:00 Brasil São Paulo, Brasil
Tap 4-1 Brasil Artur Mariano TKO (kutt) IVC 2: A Question of Pride 15. september 1997 1 13:10 Brasil São Paulo, Brasil
Seier 4-0 Brasil Egidio da Costa Submission (slag) IVC 2: A Question of Pride 15. september 1997 1 2:27 Brasil São Paulo, Brasil
Seier 3-0 USA Sean Bormet KO (hodespark) IVC 2: A Question of Pride 15. september 1997 1 1:19 Brasil São Paulo, Brasil
Seier 2-0 Brasil Marcelao Barbosa Submission (skulder skade) Brazilian Vale Tudo 10 1. juni 1997 1 0:20 Brasil Brasil
Seier 1-0 Brasil Dilson Filho KO (albue) Brazilian Vale Tudo 6 1. november 1996 1 3:35 Brasil Brasil

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]