Walter Simon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Walter Simon, fullt navn Ernst Julius Walter Simon (født 10. juni 1893 i Berlin i Tyskland, død 22. februar 1981 i London i Storbritannia) var en tyskfødt sinolog og tibetolog som hadde den mest fruktbare del av sitt akademiske virke i London.

Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i Berlin, både innen bibliotekfag og som sinolog, og hadde fra 1932 til 1933 et opphold ved det kinesiske nasjonalbibliotek som utvekslingsbibliotekar. Han underviste i kinesisk i Berlin fra 1926, siden 1932 som professor.

Walter Simon søkte seg til England i 1934 på grunn av det nazistiske styre i hjemlandet. (Han var jøde.)

Han underviste i kinesisk ved University of London fra 1947 til 1960, og kom med viktige bidrag innen områdene historisk kinesisk fonologi og sino-tibetansk lingvistikk.

Han var dessuten redaktør for det sinologiske tidsskrift Asia Major og forfatter av kinesiske lære- og ordbøker.

Simon var medlem av British Academy. I 1961 ble han tildelt Order of the British Empire (Commander).

Verker innen kinesisk lingvistikk[rediger | rediger kilde]

  • Zur Rekonstruktion der altchinesischen Endkonsonanten, 2 Parts, 1928-29
  • Tibetisch-chinesische Wortgleiehungen: Ein Versuch, 1930
  • Chinese Sentence Series, 3 volumes, 1942-44
  • New Official Chinese Latin Script, 1942
  • Chinese National Language (Gwoyeu) Reader, 1943 (2nd edn 1954, reprinted 1972)
  • 1200 Chinese Basic Characters, 1944 (4th repr. 1975)
  • How to Study and Write Chinese Characters, 1944 (3rd reprint 1975)
  • Structure Drill through Speech Patterns, I. Structure Drill in Chinese, 1945 (2nd edn 1959, reprinted 1975)
  • Beginners' Chinese-English Dictionary, 1947 (4th edn 1975)

Verker innen tibetansk lingvistikk[rediger | rediger kilde]

  • «Certain Tibetan suffixes and their combinations», i Harvard Journal of Asiatic Studies 5:388-89, 1942
  • «Tibetan dang, cing, kyin, yin and ‘am», i Bulletin of the School of Oreintal and African Studies 10, 1942. 954-975.
  • «The range of sound alternation in Tibetan word families», i Asia Major (New Series) 1:1-15
  • «Tibetan "so" and Chinese "ya" 'Tooth'», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 18.3 (1956): 512-513.
  • «Tibetan gseb and cognate words», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 20 (1957): 523-32
  • «Tibetan par, dpar, spar, and cognate words», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 25 (1962): 720-80.
  • «Tibetan Lexicography and Etymological Research», i Transactions of the Philological Society (1964): 85-107.
  • «Tibetan nyin-rans and tho-rangs», i Asia Major 12, 1966. 179-84.
  • «The Tibetan particle re«», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 30 (1967): 117-26.
  • «Tibetan re in its wider context», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 31 (1968): 555-62.
  • «Cognates of Tibetan rnangs-pa (‘entire, complete’)», i Academica Sinica: Bulletin of the Institute of History and Philology 39 (1969): 287-9.
  • «Tibetan ‘fifteen’ and ‘eighteen’», i Études Tibétaines: dédiées à la mémoire de Marcelle Lalou. Paris: Libraire d’Amérique et d’Orient, 1971.
  • «Alternation of Final Vowel with Final Dental Nasal or Plosive in Tibetan», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 40.1 (1977): 51-57.
  • «Tibetan stes, stes-te, etc. and some of the Sanskrit correspondences», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 42 (1979): 334-6.
  • «Some Tibetan Etymologies of Semantic Interest», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 43.1 (1980): 132-136.