Walter Reder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Walter Reder (født 4. februar 1915, død 26. april 1991) var en sudettysk offiser i tysk tjeneste før og under andre verdenskrig. Han oppnådde i løpet av krigen grad av SS-Obersturmbannführer, og ble dekorert med Jernkorset samt Det tyske kors i gull.

Reder var offiser i SS Pansergrenader, utdannings- og erstatningsbataljon 3 i Warszawa da enheten var aktivt med på å slå ned opprøret i byens jødiske ghetto, fra 19. april 1943 til 16. mai 1943. Han tjenestegjorde i 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf» og var sjef for 16. SS-pansergrenaderdivision «Reichsführer-SS» da avdelingen i 1944 drepte 1 834 innebyggere under en massakre i Marzabotto i Italia.

Reder ble arrestert av amerikanerne umiddelbart etter krigen i 1945, og deretter overlevert til britene. Han ble så utlevert til Italia i 1948 for å stilles til ansvar for sine krigsforbrytelser. Da saken kom opp for retten ble han dømt til livsvarig fengsel i 1951. Dommen ble sonet i et militærfengsel i Gaeta, mellom Roma og Napoli. Han skrev i 1984 et angrende brev til Marzabottos borgere. Her erklærte Reder at han vedkjente seg sin «personlige rolle» i ansvaret for massakren. Da hadde østerrikske myndigheter arbeidet i flere år med å få ham løslatt.

Reder ble løslatt 24. januar 1985, som siste gjenværende dømte tyske krigsforbryter i Italia, og sendt hjem til Østerrike. Der ble han møtt ved flyplassen av Østerrikes forsvarsminister, Friedhelm Frischenschlager, som hilste Reder velkommen med et håndtrykk for deretter å eskortere ham til offisersmessen. Denne mottakelsen vakte internasjonal fordømmelse. Reder bosatte seg i Kärnten, der han arbeidet for et parlamentsmedlem fra det konservative og kristne Österreichische Volkspartei. Reders anger viste seg imidlertid å ha vært lite oppriktig: Seks måneder etter hjemkomsten trakk han tilbake sin unnskyldning. Reder døde i Wien seks år senere.