Walter Pidgeon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walter Pidgeon
Walter Pidgeon
Pidgeon på radio i 1939
Født Walter Davis Pidgeon
23. september 1897
Saint John, New Brunswick, Canada
Død 25. september 1984 (87 år)
Santa Monica, California, USA
Ektefelle Edna (Muriel) Pickles (1919–1921) (Hennes død) 1 barn
Ruth Walker (1931–1984) (Hans død)
Yrke Skuespiller
Aktive år 1926–1978
IMDb IMDb

Walter Davis Pidgeon (født 23. september 1897 i Saint John I New Brunswick, død 25. september 1984 i California) var en canadisk-amerikansk skuespiller som bodde mesteparten av sitt voksne liv i USA.

Pidgeon spilte i mange filmer, blant annet Mrs. Miniver, The Bad and the Beautiful, Forbidden Planet og Funny Girl. Han studerte juss og drama ved University of New Brunswick. Hans universitetsutdanning ble avbrutt på grunn av den første verdenskrig, og han vervet seg til Royal Canadian Field Artillery. Pidgeon var aldri i noen kamphandlinger, men han ble alvorlig skadet i en ulykke og ble derfor innlagt i 17 måneder på et militært sykehus.

Etter første verdenskrig flyttet Pidgeon til Boston, hvor han arbeidet i en bank samtidig som han studere ved New England Conservatory of Music. Han var en klassisk skolert baryton. Pidgeon flyttet deretter til New York og begynte på sin musikalske karriere. Etter å ha opptrådt på teaterscenen i flere år, gjorde han sin debut på Broadway i 1925.

Pidgeon gjort en rekke stumfilmer1920-tallet. Imidlertid ble han først en stor stjerne etter ankomsten av talefilmer, takket være sin sangstemme. Han spilte i mange amerikanske musikaler som The Bride of the Regiment (1930), Sweet Kitty Bellairs (1930), Viennese Nights (1930) og Kiss Me Again (1931).

Pidgeon ble i stor grad assosiert med musikaler på 1930-tallet, men da publikum etterhvert ble lei av disse, begynte hele hans skuespillerkarriere å skrante. Han ble degradert til å spille andre og mindre roller i filmer som Saratoga og The Girl of the Golden West. En av hans bedre kjente roller fra denne tiden var i The Dark Command, hvor han skildret skurken. Denne filmen var løst basert på den amerikanske borgerkrigen og William C. Quantrill. Filmens stjernegalleri bestod av John Wayne, Claire Trevor og en ung Roy Rogers.

Det var ikke før Pidgeon var med i How Green Was My Valley at hans popularitet begynte å ta seg opp igjen. Han spilte mot Greer Garson i Blossoms in Dust, Mrs. Miniver (der han ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle) og oppfølgeren, The Miniver Story. Han ble også nominert til en Oscar i 1944 for sin opptreden i Madam Curie, der han igjen spilte mot Garson. Hans samarbeid med henne fortsatte inn på 1950-tallet.

Selv om Pidgeon fortsatte å lage filmer vendte han tilbake til sitt teater på Broadway i midten av 1950-årene, etter en tjue års fravær fra dette, og han var med i Take Me Together med Jackie Gleason. Pidgeon var aktiv i Screen Actors Guild, og var president i denne organisasjonen i perioden 1952-1957. Han pensjonerte seg fra skuespiller-karrieren i 1978. Walter Davis Pidgeon har blitt tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame ved 6414 Hollywood Blvd.

Pidgeon giftet seg to ganger. I 1919 giftet han seg med Edna (Muriel) Pickles, som døde allerede i 1921, under fødselen av deres datter, som også fikk navnet Edna. Hans andre ekteskap skjedde i 1931, da han giftet seg med sin daværende sekretær, Ruth Walker, som han var gift med frem til sin død. De hadde ingen barn sammen.

Pidgeon døde av et hjerneslag i Santa Monica i California i 1984, to dager etter at han fylte 87 år. I tråd med hans ønsker, ble hans kropp donert til UCLA Medical School der den skulle brukes til medisinsk forskning.