Wadati-Benioff-sonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wadati-Benioff-sonen er et dypt aktivt seismisk område i en subduksjonssone.[1] En slik sone blir dannet, når den neddykkende litosfæreplaten presses ned i astenosfæren (ved subduksjon). Den kjennetegnes ved stadig dypere jordskjelvssentre. Oppdagelsen av sonen var en viktig indikasjon for kontinentaldriften. Et relevant kjennetegn for sonen, er oppvarmning av den subduserede platens materiale (lettere enn omgivelsenes), som langsomt stiger til værs og danner vulkaner. Jordskjelvsentrene kan nå en dybde på 700 km i Wadati-Benioff-sonen. Sonen ble først oppdaget av den amerikanske seismologen Hugo Benioff og hans japanske kollega Kiyoo Wadati.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Terra Mater, av Ole G. Karlsen