Wada-test

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wada-test er en testprosedyre som anvendes for å fastslå lokalisering av språkfunksjoner og hukommelsesfunksjoner i de to hjernehalvdelene. Wada-test kan være aktuelt når man planlegger nevrokirurgiske inngrep i hjernen og hvor nevrokirurgen ønsker å planlegge inngrepet slik at det kan foretas med minst mulig risiko for å ramme viktige hjernefunksjoner. Prosedyren anvendes oftest ved hjernekirurgi ved epilepsi, men kan også være aktuell ved tumor-kirurgi. Man bedøver hver hjernehalvdel separat, mens pasienten er våken og kontaktbar. Man kan da fastslå om den ikke-bedøvde hjernehalvdelen kan ivareta språkfunksjoner og hukommelsesfunksjoner på tilfredsstillende måte uten medvirkning fra den bedøvde hjernehalvdelen.

Separat anestesi av hjernehalvdelene utføres ved å injisere en lav dose av et hurtigvirkende barbiturat i den ene hjernehalvdelens blodforsyning, oftest i halspulsårens forsyningsområde. Undersøkelsen gjennomføres som oftest av klinisk nevropsykolog i samarbeid med nevroradiolog.

Denne undersøkelsen har vært i bruk internasjonalt siden slutten av 1940-årene og anvendes fremdeles, men har i en viss utstrekning blitt erstattet av funksjonelle hjerneavbildningsteknikker som ikke innebærer invasive prosedyrer.

Denne testprosedyren har fått sitt navn fra nevrologen Juhn Atsushi Wada som introduserte denne metoden.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Mer informasjon om Wada-test finnes på Rikshospitalets informasjonssider.