Waṭāsidene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
الوطاسيون
Al-Waṭāsīyūn
Waṭāsidene

Kart over الوطاسيون Al-Waṭāsīyūn

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Fās
Styreform Monarki
Statsoverhode Sultan
Offisielle språk Berberske språk, arabisk
Religion Sunniislam
Eksisterte 1465/14721554

Waṭāsidene (arabisk: الوطاسيون DIN: al-Waṭāsīyūn) eller Banū al-Waṭās (بنو الوطاس) var et marokkansk herskerdynasti. Som marīnidene før dem var waṭāsidene zenataberbere. De to familiene var beslektet, og marīnidene rekrutterte flere vesirer fra waṭāsidene. Disse vesirene overtok sultanenes makt, og da den siste marīniden, ʿAbd al-Haqq II, som i 1459 massakrerte mange av waṭāsidene, ble myrdet i et folkeopprør i Fās i 1465, overtok de herskermakten.

Abū ʿAbd Allāh aš-Šayḫ Muḥammad ibn Yaḥyā var den første waṭāsidsultanen, men han hadde bare kontrollen over den nordlige delen av Marokko, mens den sørlige delen kom til å bli dominert av saʿd‎iene. Waṭāsidene ble endelig erstattet av saʿd‎iene i 1554, etter deres nederlag i slaget ved Tadla.

I det femtende og begynnelsen av det sekstende århundre gjennomgikk Marokko en mangfoldig krise forårsaket av økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle årsaker. Befolkningsveksten stagnerte, og landet mistet handelsinntektene fra Afrika sør for Sahara da portugiserne okkuperte alle havnebyene. Samtidig ble byene fattigere, og det gikk også bakover med det intellektuelle livet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Marokko på waṭāsidenes tid.

Marokko var inne i en tilbakegangsperiode da de berberske waṭāsidene overtok makta. Mens de tidligere marīnidherskerne forsøkte å slå tilbake portugisiske og spanske invasjoner og å hjelpe Emiratet Granada å overleve Reconquista, samlet waṭāsidene opp makta ved politiske manøvreringer. Da marīnidene ble oppmerksomme på omfanget til denne sammensvergelsen, slaktet de waṭāsidene, og bare Abū ʿAbd Allāh aš-Šayḫ Muḥammad ibn Yaḥyā overlevde. Han opprettet så Kongedømmet Fās og grunnla waṭāsid-dynastiet, hvor han i 1503 ble etterfulgt av sin sønn Abū ʿAbd Allāh al-Burtuqālī Muḥammad ibn Muḥammad.

Waṭāsidene misslyktes i deres løfte om å beskytte landet fra fremmede framstøt, og portugiserne økte sin innflytelse langs den marokkanske kysten. Abū ʿAbd Allāh al-Burtuqālī Muḥammad forsøkte å gjeninnta Arzīlah og Ṭanǧah (Tanger) i 1508, 1511 og 1515, men uten å lykkes.

I sør ble det oppretta et nytt dynasti: saʿd‎iene, som i 1524 inntok Murrākuš (Marrakech), som de gjorde til sin hovedstad. I 1537 hadde var saʿd‎iene på frammarsj da de beseiret portugiserne i Agadir. Deres militære politikk sto i kontrast med waṭāsidenes forsøk på å forsone seg med de katolske kongedømmene i nord.

På grunn av dette kom et marokkanske folk til å regne saʿd‎iene som helter, noe som gjorde det lettere for dem å erobre portugisernes kystbefestninger, inkludert Ṭanǧah, Ceuta og Mazghan. Saʿd‎iene gikk også til angrep på waṭāsidene, som ble tvunget til å underkaste seg de nye makthaverne. I 1554, mens waṭāsidiske byer overga seg, klarte waṭāsidsultanen Abū al-Ḥasan Abū Ḥasūn ʿAlī ibn Muḥammad å gjeninnta Fās i en kort periode. Saʿd‎iene omgjorde dette da de drepte ham, og da de siste waṭāsidene flyktet fra landet med skip, ble de også myrdet av sjørøvere.

Waṭāsidene gjorde lite for å forbedre forholdene i Marokko etter Reconquista. Det var derfor først under saʿd‎iene at ordenen ble gjenoppretta og de ekspansjonistiske ambisjonene til de iberiske kongedømmene ble stanset.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Waṭāsid-herskere[rediger | rediger kilde]

Vesirer[rediger | rediger kilde]

Sultaner[rediger | rediger kilde]