Vushmgir

Vushmgir (?-967, persisk: وشمگير) var hersker av ziyaridene (935-967). Han var sønn av Ziyar. Vushmgir betyr «vaktel-fanger» i de lokale kaspiske iranske dialektene.

Vushmgirs bror, Mardavij, ble i 935 myrdet av sine tyrkiske styrker. Mange av tyrkerne hoppet da av, noen gikk in i tjenesten til byidiske Hasan, mens andre reiste til kalifen i Bagdad. Hasan dro fordel av denne situasjonen ved å ta Isfahan fra ziyaridene. Men de dailamittiske og gilittiske styrkene lovet støttet til Vushmgir som var i Ray. Samme år beseiret han en samandehær, i tillegg til den dailamittiske Makan som sammen hadde invadert Tabaristan. Vushmgir tok så Gurgan fra samanidenes kontroll.

Vushmgir bestemte seg snart for å anerkjenne samanidenes overherredømme, og i 936 gav han også Gurgan til Makan. Han vendte seg mot Hasan og tok tilbake Isfahan i 938. I 939 eller 940 angrep den samanidiske guvernøren Abu Ali Gurgan. Vushmgir sendte Makan hjelp, men byen falt etter en lang beleiring. Abu Ali møtte så Vushmgir på slagmarkeb ved Ray og beseiret ham og drepte Makan i prosessen. Vushmgir flyktet til Tabaristan, men stod der ovenfor et opprør fra hans guvernør av Sari, al-Hasan ibn al-Fairuzan, som var en fetter av Makan og gav ziyaridene skylden for hans død. Vushmgir beseiret ham, men al-Hasan overbeviste Abu Ali om å invadere Tabaristan. Vushmgir ble tvunget til å anerkjenne samanidenes autoritet igjen. Hasan la byrde til ziyaridenes problemer med å ta Isfahan tilbake i 940.

Da Abu Ali dro til samanidenes Khorasan, tok Vushmgir tilbake kontrollen over Ray. Han mistet den så for godt i 943 til al-Hasan som tidligere hadde okkupert Gurgan. Vushmgir flyktet til bavandidene i fjellene i det østlige Tabaristan, så til hoffet til samanidenes Nuh I. Al-Hasan allierte seg i mellomtiden med Hasan, men da Abu Ali tok Ray fra buyidene i 945, anerkjente han samanidenes autoritet. Vushmgir erobret likevel Gurgan med samanidenes støtte i 945, men klarte ikke å holde fast på sitt styre der. Det var først i 947 at han klarte å ta Gurgan og Tabaristan fra al-Hasan med hjelp fra en stor samanidisk hær.

Hasan som siden buyidenes innmarsj i Bagdad i 945 hadde brukt tittelen Rukn al-Daula, invaderte i 948 Tabaristan og Gurgan og tok dem fra Vushmgir. Mens al-Hasan støttet buyidenes, støttet Vushmgir seg på sine samanidenes allierte. Tabaristan og Gurgan gikk fra hersker til hersker frem til 955 da Hasan lovet å la Vushmgir være i fred i Tabaristan i henhold til en avtale med samanidene. Fred mellom de to sidene varte derimot ikke lenge. Vushmgir okkuperte for en kort stund Ray som var Rukn al-Daulas hovedstad, i 958. Buyidene slo tilbake, tok midlertidig Gurgan i 960, tok så både Tabaristan og Gurgan for en kort tid i 962. Han kan også ha tatt Tabaristan og Gurgan i 966, men klarte ikke å holde på dem lenge.

Vushmgir ble drept av et villsvin under en jakt i 967, kort tid etter at en samanidisk hær hadde kommet til et felles felttog mot buyidene. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn Bisutun, selv om den samanidiske hæren forsøkte å sette en annen sønn, Qabus, ved makten. En tredje sønn døde før ham i 964 i kampene over Hausan.

Litteratur

• R. N. Frye, The Cambridge History of Iran, Volume Four: From the Arab Invasion to the Saljuqs, 1975, ISBN 0-521-20093-8

Forgjenger:  Mardavij

Hersker over ziyaridene (935–967)

Etterfølger:  Bisutun