Vor Frue kirke (Vordingborg)
- For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .
| Vor Frue kirke | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Område | Vordingborg kommune | ||
| Plassering | Vordingborg på Sjælland | ||
| Bispedømme | Roskilde stift | ||
| Prosti | Stege-Vordingborg Provsti | ||
| Byggeår | Oppført i middelalderen og ferdigstilt ca. 1460. | ||
| Endringer | Hovedrestaurert i 1863 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Gotikk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Munkesten | ||
| Tårn | Tårn mot vest | ||
| Skip | Treskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol i høyrenessanse fra 1601 skåret av Bertel G. Snedker | ||
| Døpefont | Sandstensfont fra 1612 | ||
| Alter | Altertavle utført av Abel Schrøder d.y. i 1640 | ||
| Plasser | 425 | ||
| Diverse | Kalkmalerier utført av Helligtrekongersmesteren Epitafier Marcussen & Søn-orgel fra 1960 Korgitter fra 1640 utført av Abel Schrøder d.y. Alterskap fra slutten av 1400-tallet med Anna selvtredje Stolegavler fra 1590-årene Lekmannskors utført av Niels Fjeldskov i 1882 | ||
| Beliggenhet | |||
 Vor Frue kirke 55°00′30″N 11°54′21″Ø | |||
| Vor Frue kirke (Vordingborg) på Commons | |||
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Vor Frue kirke Vordingborg ligger i Vordingborg på Sjælland.
Kirken består av et kor med tresidet avslutning, et langhus med tre skip under samme tak og et tårn mot vest samt våpenhus ved skipets sydmur og et sakristi ved korets sydmur; alt oppført i munkesten. Under det nåværende skipets arkademur har man funnet fundamenter til et østskipet langhus som formodentlig har hatt et mindre kor mot øst. Det nåværende korets murverk har flere steder belter av rød og gul sten.
Kirken ble hovedrestaurert i 1863 under Johan Daniel Herholdt.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra kirkegården kan man se Gåsetårnet mot syd. Dette har vært en del av et større borganlegg oppført under Valdemar Atterdag på midten av 1300-tallet. Borganlegget hadde en ringmur med ni vakttårn hvorav Gåsetårnet er bevart.
Under dette borganlegget har man funnet fundamenter til et tidligere borganlegg fra ca. 1160 som var oppført av Valdemar den store; Vordingborg slottsruin.
I borgområdet er det også funnet fundamenter til en Andreaskirke hvor Valdemar Atterdag ble gravlagt. Hans jordiske levninger ble senere flyttet til Sorø klosterkirke hvor de fortsatt er oppbevart i en sarkofag. Om denne sarkofagen har stått i Vordingborg er uvisst.
Det er en del usikkerhet rundt dateringen av den tidligere kirken under Vor Frue kirke og borganleggets kirke. Enkelte kilder opplyser at Andreaskirken ble oppført på 1200-tallet og at det var i denne kirken Kristoffer IIs datter Margrethe, storesøster til Valdemar Atterdag, ble gift med den tyske keisersønnen markgreven av Brandenburg i 1324. I 1361 skriver Valdemar Atterdag til paven om anleggelse av et kapell i Vordingborg. Det menes ikke å ha vært Vor Frue kirke, men Andreaskirken som muligens har fått bygget et kapell eller lignende i tilknytning til kirken. I 1364 fikk kirken tilsendt relikvier fra paven.
I 1375 døde Valdemar Atterdag og hans datter Margrete overtok regjeringsmakten på vegne av sønnen Olav og etter hans død på vegne av Erik av Pommern. Sistnevnte kom til makten da Margrete døde i 1412. Alle krigene under Valdemar og pesten hadde forarmet landet, men det rike sildefisket på slutten av 1300-tallet fikk brakt landet på fote igjen.
På hvilket tidspunkt Valdemars jordiske levninger ble flyttet til Sorø vet man ikke, men Margrete ble gravlagt i Sorø i 1412, så på det tidspunkt har Valdemars sarkofag stått i Sorø. Erik av Pommern kunne ikke komme overens med adelen og oppga tronen, som ble overtatt av Kristoffer av Bayern som styrte landet frem til 1448, da Christian I overtok tronen frem til sin død i 1481.
Koret med tresidet avslutning mot øst ble sannsynligvis oppført på slutten av 1300-tallet som avløsning for det tidligere koret. Formodentlig har man planlagt en større ombygning, men byggingen har gått i stå og det nåværende koret har fungert som kor for det tidligere langhuset. Kirken må ha forfalt, for i 1432 ga paven tillatelse til at inntektene fra avlat kunne brukes til renovering av kirken. I 1434 nevnes det at erkebispen av Nidaros satt foran høyalteret i Vor Frue kirke som på det tidspunkt må ha vært ferdigrenovert.
Over korets nåværende hvelv ses ansatser til et tidligere hvelv noe som kunne antyde at koret enten ikke er blitt ferdigbygget i slutten av 1300-tallet, eller at hvelvet har falt ned. Etter renoveringen av koret har man formodentlig revet ned det gamle skipet og oppført det nåværende langhuset med tre skip under samme tak. Det nåværende skipet skal ha blitt ferdigbygget i år 1470. Denne bygningen hadde ikke tårn mot vest, men en fornem gavlutsmykking som fremdeles kan sees på skipets vestmur rundt det noe smalere tårnet som ble oppført i 1600. Man kan også se et tidligere vindu over den nåværende vestinngangen fra tårnrommet til kirken.
Det tidligere våpenhuset mot syd ble oppført ca. år 1500. Syddøren og en tidligere norddør er nå lukket og inngangen er nå fra vest gjennom tårnrommet, hvorfra den spissbuede portalen i skipets vestgavl fører inn til kirkerommet. Sakristiet mot syd er oppført i 1700, sakristiet har en fornem gavlutsmykking.
Historien om Vor Frue kirke i Vordingborg og borganleggets kirke er stadig uavklart. Men Margrete må ha stått for den første ombyggingen av Vor Frue kirke i slutten av 1300-tallet. Den kan muligens ha vært tenkt som gravkirke for Valdemar og Margrete. Planen må ha blitt oppgitt for Margrete ønsket senere å bli begravet i Sorø ved siden av sin far hvis sarkofag må ha blitt flyttet til Sorø under Margrete.
Kalkmaleriene i Vor Frue kirke er utført av Helligtrekongerverkstedet som smykket ut Helligtrekonger-kapellet i Roskilde domkirke under Christian I. Christian I må derfor ha hatt en viss interesse i Vor Frue kirke, dels ferdigstillelsen av det store skipet og dels utsmykkingen av kirken. Hvilken forbindelse han har hatt til Vor Frue kirke er uklart.
Skipet er innvendig tredelt, men står under samme tak. Koret har to hvelvingsfag, skipet har fire fag krysshvelv, over korets nåværende hvelv er det spor etter tidligere hvelv, formodentlig er de nåværende hvelvene bygget inn i forbindelse med renoveringen i 1432. De tre skipene adskilles av åttekantede søyler som bærer spissbuede arkader. Krysshvelvene i midtskipet og nordre sideskip har profilerte ribber og gjordbuer. Midtskipets østlige gjordbue er formet som en korbue til et høyereliggende kor, som aldri er blitt realisert. Gjordbuen lukkes av en blendingsmur som hviler på korhvelvets vestlige gjordbue.
Inventar[rediger | rediger kilde]
.jpg)
.jpg)
Altertavlen og korgitteret er utført av Abel Schrøder d.y. på hans verksted i 1640[1] og kom til kirken året etter. I altertavlens storfelt sees korsfestelsen flankert av evangelister, i fotfeltet nattverden, dessuten sees overalt småfigurer og relieffer, to steder er det initialer for borgermester Erik Nielsen og hans hustru Kanren Hansdatter. På toppstykket er det våpen for lensmann Fr. Reedtz og hustru Sofia Høg. Altertavlen bærer Christian IVs monogram og valgspråk Regna firmat pietas (:Gudsfrygt styrker riget). Korgitteret er fra samme tid som altertavlen.
Prekestolen i høyrenessanse fra 1601 er skåret av den lokale snekkeren Bertel G. Snedker, i feltene sees Maria og Johannes samt evangelister, på lydhimmelen er det adelsvåpen.
Sandstensfonten fra 1612 er ifølge innskriften skjenket av sogneprest Simon Nielsen. I skipets vestende er det stilt opp en nyere døpefont utført av Gunner Slot.
I søndre sideskip mot vest er det samlet flere minner fra det tidligere inventaret. Her er det en sengotisk altertavle med Anna selvtredje i midtskapet og scener fra Marias historie i fløyene, i nordfløyen sees Marias fødsel og Marias trolovelse med Josef, i sydfløyen sees Anna og Joakims møte ved den gyldne port og Marias tempelgang, på yttersidene Sankt Antonius og Sankt Sebastian.
I tillegg er det stolegavler fra 1590-årene med våpen for Henrik Lykke og Karen Banner samt et hestehode som er våpen for borgermester Niels Eriksen.
Orgelet står på et pulpitur fra 1626 med karyatider, våpenfelter og dydfigurer. Pulpituret er satt opp av Palle Rosenkrantz og Elisabeth Rosensparre. Selve orgelet er et Marcussen & Søn-orgel fra 1960 med 27 stemmer.
I skipet henger et epitafium over borgermester Niels Eriksen (død 1601). På søndre sideskips østvegg henger et epitafium over borgermester Ejler Jacobsen (død 1640) med maleri av Peter de Meijer fra 1620. I koret henger et epitafium fra 1626 over Marten Snering. På nordre sideskips østvegg er det satt opp et epitafium utført på Abel Schrøders verksted over borgermester Erik Nielsen og hustru, på en pilar mot syd i midtskipet er et epitafium fra 1734 over kjøpmann Andreas Jensen.
I kirken er det en gravsten over sogneprest Jacob Brun (død 1480) med Guds velsignende hånd over kalken og en gravsten med anevåpen over Henrik Gøye og Eline Godov.
Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]
.jpg)
.jpg)
.jpg)
I korhvelvet er det kalkmalerier som tillegges Helligtrekongerverkstedet og er datert til ca. 1465-1475[2] I østkappene sees fire scener fra Jesu barndomshistorie, bebudelsen, besøkelsen, fremstillingen i tempelet og kongenes tilbedelse. I besøkelsens bakgrunn sees et tårn som kan ligne Gåsetårnet i Vordingborg. I fødslen ligger barnet i strålekrans etter den hellige Birgittas visjon.
I de vestlige kappene er det dessuten en stifterinnskrift og en karikatur av en håndverker, Jeppe murer. På et tidspunkt har en maler moret seg med å male denne karikaturen av en murer, hans bomerke har blitt til en hatt. Tegningen har straks etter blitt kalket over, men ved restaureringen avdekket man det og lot det stå fremme. Stifterinnskriften sier: «Anders Smed han lot disse Walning malen. . . .Bidder vor hannem to gud» Anders Smed har muligens vært kirkeverge. Noe kan tyde på at byens håndverkere måtte hjelpe til med kirkebyggingen. I tårnhvelvets vestkappe avdekket man i 1959 et bomerke med innskriften «Mickild Nielssøn muurmester».
På triumfveggen henger et kors omgitt av Maria og Johannes evangelisten samt Jakob den eldre og Andreas. Normalt hadde man i korbuen et kors hengende vendt mot menigheten. På hver side av dette korset hang ofte en Maria og en Johannes figur. Da Vordingborg kirke ble bygget om tilføyet man et høyere skip til det gamle lave koret, man forberedte en stor korbue, idet man senere ville bygge et større kor. Den øverste delen av denne korbuen blendet man og hengte opp et legmannskors. I stedet for som vanlig å tilføye sidefigurer av tre, malte man dem. Det nye koret ble aldri bygget så blendingen av den store korbuen finnes fortsatt. Ved en avdekning i 1879 fant man figurene på triumfveggen og besluttet å henge opp et kors der det var spor av et tidligere. Dette korset er utført i 1882 av Niels Fjeldskov[3]etter de mål som passer til figurene og korsfiguren er kopiert etter et gammelt legmannskors. Ved Jakobs skulder sees en stifterinnskrift som forteller at Anders Smed utførte dette kalkmaleriet.
Kirkegården[rediger | rediger kilde]
På kirkegården er et gravminne over P.A. Heiberg, dette ble satt opp i Paris og overført til Vordingborg i 1909. En kopi står fortsatt i Paris.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Verker av Abel Schrøder den yngre hos Weilbach
- ^ «Nationalmuseet søk på Vordingborg Kirke». Arkivert fra originalen 9. mars 2011. Besøkt 30. januar 2011.
- ^ Verker av Fjeldskov - Weilbach
- ^ P.A. Heiberg hos Gravsted.dk
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Vor Frue hos Nordenskirker Arkivert 31. januar 2011 hos Wayback Machine.
- Kirkens historie - Vor Frue kirke Arkivert 1. mars 2011 hos Wayback Machine.
- Kirkehistorie.dk
- Valdemar den stores Vordingborg
- Danmarkshistorien.dk om Vordingborg
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||