Vor Frue kirke (Aalborg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 57°2′47,281″N 9°55′26,789″Ø

For andre kirker med samme navn, se Vår Frue kirke .
Vor Frue kirke
Vor Frue kirke
Sted Aalborg på Jylland
Byggeår 1877–1878
Endringer Restaurert 1976–1978
Arkitektur
Periode Nyromantikk
Arkitekt J.E. Gnudtzmann
Materiale Rød mursten
Skip Tre skip
Kirkerommet
Prekestol Prekestol utført av en lokal snekker og gitt til kirken i 1581
Døpefont Malmfont med himmel fra 1619
Alter Altertavle tegnet av H.B. Storck i 1908 med malerier av Frants Schwartz
Plasser 650
Diverse Marcussen & Søn-orgel
Wikimedia Commons Vor Frue kirke på Commons
Detalj av vestportalen med relieffkvadre
Altertavlen fra 1908 tegnet av H.B. Storck med samtidige malerier av Frants Schwartz
Prekestolen som er utført av en snekker fra Ålborg og gitt til kirken i 1581
Orgelet med fasade fra 1749 og våpenskjold med Frederik V og dronning Louises initialer.
Døpefonten er begerformet i malm og er fra 1619

Vor Frue kirke er en kirke som ligger i sentrum av AalborgJylland. Den ble oppført i 1877-1878 etter tegninger av arkitekt J.E. Gnudtzmann av rød mursten i nyromantikk og innviet 22. desember 1878. Bygningen inneholder imidlertid rester av et benediktinernonnekloster oppført av granittkvadre over profilert dobbeltsokkel i begynnelsen av 1100-tallet. Klosterkirken besto av apside, kor og skip med korsarmer. Klosterkirken ble bygget om flere ganger og i 1876 var den blitt så ødelagt at det ble vedtatt å rive den og føre opp en ny.

Den nåværende kirkebygningen består av apside og et treskipet skip med korsarmer. Hovedinngangen er mot nord. Over inngangsdøren er det et relieff fra 1878 som forestiller Maria med barn etter modell av billedhugger F.E. Ring.

Vestportalen med relieffkvadre var opprinnelig nordportal i klosterkirken. Portalen har to frisøyler med uthugne baser og kapitéler. Langs rundbuen er det et siksakbånd som menes å være av engelsk-normannisk opprinnelse. Tympanonen er endret, men har i midten en opprinnelig skulptur; Sankt Peter med nøklene. I trekantgavlen ovenfor er det satt inn fem billedkvadre; den tronende Kristus, flukten til Egypt, oppvekkelsen av Lasarus (eller hyrdenes tilbedelse) samt to udyr. Nord for portalen ses en relieffkvader med Herodes, rundt Herodes er det to knelende figurer.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Kirken hadde tidligere en altertavle fra 1619 skåret av mester Claus som var 8 meter høy og 4 meter bred. Mesteparten av denne gikk opp i flammer i forbindelse med en brann ved alterpartiet i 1902. I korbuen er det hengt opp to figurer som stammer fra denne altertavlen; Lukas og Rettferdigheten.

Kirkens nåværende altertavle er tegnet av arkitekt H.B. Storck i 1908 og de samtidige maleriene er utført av Frants Schwartz.[1] I midten ser man den tornekronede Jesus, rundt Jesus ser man folket og de jødiske prestene som tar avstand fra ham. Ytterst er den unge og den gamle Maria og øverst seks knelende engler.

Prekestolen er utført av en snekker fra Ålborg og ble skjenket til kirken i 1581 av Poul Popp og hans ektefelle. Popp var rådmann og senere borgermester i Ålborg. Nederst på prekestolen står en innskrift:

«Poel Popp ock Maren Poppis hans høstro kerre lode meg opsette Guds ordt til erre, som de gerne horre ock lere».

Figurene over døren og på oppgangen stammer muligens fra et korgitter fra 1623.

Den begerformede malmfonten med himmel er fra 1619 og ble skjenket kirken samme år av Anne Maltesdatter Sehested som var enke etter lensmann Ove Lunge. På sidene av døpefonten er det relieffer som viser Jesu dåp og oppstandelsen og Ove Lunge og ektefellens våpenskjold. Fontehimmelen er som et lokk og henger ned fra loftet. Oppå himmelen er det en due som skal symbolisere den hellige ånd. Rundt kanten på lokket ser man symbolene for de fire evangelistene samt et skriftsted og årstallet 1619.

Selve dåpsfatet i sølv er fra 1717 og kannen fra 1936.

Orgelet er bygget av Marcussen & Søn og ble innviet i 1961. Orgelfasaden er fra 1749 og har våpenskjold med Frederik V og dronning Louises initialer.

Gravkapeller og epitafier[rediger | rediger kilde]

Da kirken ble oppført innredet man to gravkapeller. Mot nordøst finnes det såkalte Skeels kapell hvor man har stilt opp tre epitafier samt to stenkister. De tre epitafiene er over Ove Lunge (død 1601) og Anne Maltesdatter Sehested (død 1621), over riksmarsk Jørgen Lunge (død 1619)[2] og ektefellen Sophie Brahe (1588–1659) samt over Henrik Lindenov til Gaunø (død 1656) og Sidsel Lunge. Stenkistene inneholder Holger Skeel (død 1764) og Regitse Sophie Gyldenkrone (død 1779),

Det andre gravkapellet som ligger mot sydvest kalles Pentz kapell. Her er det stilt opp to marmorsarkofager med stiftsamtmann Gotfred von Pentz (død 1726) og Maren Grotum (død 1736), i kapellet sees et epitafium over Jens Høeg og Margrethe Holck. Kapellet lukkes av et smijernsgitter fra 1641, det har tidligere sittet foran Jens Høegs nedlagte gravkapell. Dessuten ser man en rekke epitafier hengt opp i kirken bl.a. over Severinus Olai (død 1588) samt en minnetavle fra 1582 over Bjørn Andersen Bjørn, Sidsel Ulfstand og Karen Friis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]