Vor Frue Hospital
| Vor Frue Hospital | |||
|---|---|---|---|
 Vor Frue Hospital sett fra Ullevålsveien. St. Olav domkirke til høyre i bildet | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Hammersborg | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Hospital | ||
| Eier(e) | Lovisenberg Diakonale Sykehus | ||
| Kart | |||
 Vor Frue Hospital 59°55′10″N 10°44′40″Ø | |||
Posisjonskart   Vor Frue Hospital (Oslo sentrum) | |||
Vor Frue Hospital er et sykehus på Hammersborg i Oslo. Det driftes i idag av Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Tiden som katolsk sykehus[rediger | rediger kilde]
De katolske St. Josephsøstrene hadde allerede drevet hjemmesykepleie i Oslo siden 1879. Noen år senere dro forstanderinnen på den tid, moder Marie Geneviève, utenlands for å sette seg inn i moderne sykehusdrift. Da hun kom tilbake i 1883 leide kongregasjonen en toetasjers trevilla på Hammersborg, og grunnla dermed Oslos første katolske sykehus siden reformasjonen, som ble vigslet til «Vår Frue av det hellige håp». Sykehuset var meget lite og enkelt, bygningen var leid og det meste av utstyret ble lånt fra velvillige leger rundt i byen. Men allerede i desember samme år hadde søstrene nok penger til å kjøpe opp eiendommen med tilstøtende bygninger i Akersveien 9 og 13, og hadde nå en kapasitet til å ta imot tolv pasienter. Sykehuset vokste raskt, og etter kort tid kunne søstrene reise en murbygning i tre etasjer med operasjonssal og det hele, ved siden av den gamle trevillaen. Bygningen ble oppført i 1896 etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. Sykehuset hadde med det fått sin første kirurgiske avdeling. I november og desember 1886 kjøpte nonnene også eiendommene Akersveien 7 og Akersveien 11, og i februar 1900 ble alle eiendommene slått sammen til én tomt, som fikk adressen Ullevålsveien 2.
Nonnene ble meget populære blant byens befolkning, og var kjent for sin profesjonalle behandling. Mange leger anbefalte sine pasienter til Vor Frue Hospital. Søstrene tilbød dessuten gratis behandling til de fattigste pasientene. Ganske snart måtte sykehuset bygges ut på nytt grunnet den store pågangen, og i 1923 ble grunnstenen til den nye fløyen mot Ullevålsveien lagt ned. Dermed fikk sykehuset flere moderne operasjonsstuer, røntgenapparat og flere sengeplasser. I den nye fløyen ble det også innredet et kapell, som ble vigslet av biskop Johannes Olav Smit i 1926. Året etter stod den nye fløyen ferdig, og en kunne endelig begynne å tenke på å bygge nye boliger for nonnene. En lot derfor rive de gamle trehusene mot Akersveien, og et par år senere ble det bygget opp en ny fløy i mur. Både den nye sykehusfløyen og søsterboligene var tegnet av arkitekt Ole Sverre. Etterhvert var det blitt et riktig komplett sykehus, som i tillegg til en kombinert fødeavdeling og gynekologisk avdeling også hadde både medisinsk, kirurgisk og radiologisk avdeling. Søstrene opprettet dessuten en nevrologisk klinikk på Grefsen, men denne hadde ingen offisiell tilknytning til Vor Frue hospital.
Med tiden ble det også opprettet en katolsk sykepleierskole i tilknytning til sykehuset, muligens i 1964.[trenger referanse] Vor Frue sykepleierskole utdannet både nonner og sivile sykepleiere.
Tiden som kommunalt sykehus og nedleggelse[rediger | rediger kilde]
Den katolske kirke i Norge hadde mottatt mange nonner fra utlandet, og også de lokale ordenskallene hadde blomstret, til tross for Kirkens beskjedne størrelse; på det meste arbeidet over 250 St. Josefsøstre i landet. Men med tiden, og spesielt i kjølvannet av det 2. vatikankonsil, ble det færre kall. Nonnene ble færre, mange av dem begynte å bli gamle, og de var ikke lenger i stand til å bemanne de mange institusjoner de hadde opprettet over det ganske land. Mange institusjoner ble solgt til det offentlige, og i 1979 var turen kommet til Vor Frue hospital. Sykehuset ble solgt til Oslo kommune, som drev det som en underavdeling av Aker sykehus frem til 1990. Deretter ble sykehuset nedlagt.
Gjenopprettelse og fusjon med Lovisenberg[rediger | rediger kilde]
I 1990-årene ble den psykiatriske virksomheten for Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet sykehus driftet av Etat for psykiatri, som var en kommunal etat. I 1995 ble bygningen igjen tatt i bruk som sykehus, da Etaten omgjorde Vor Frue hospital til et asyl. De to private sykehusene overtok senere ansvaret for den kommunale etaten, og i 1998 ble Vor Frue hospital lagt inn under Lovisenberg. Vor Frue hospital huser i dag Poliklinikk Grünerløkka og Seksjon for gruppebehandling under Senter for psykisk helse og rus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Vor Frue Hospital». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.