Vonones I av Partia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Vonones I av Parthia)
Gå til: navigasjon, søk

Vonones I av Parthia (ΟΝΩΝΗΣ på hans mynter) hersket over det parthiske imperiet rundt 812. Han var den eldste sønnen til Fraates IV og ble sendt til Roma som gissel i 20-årene f.Kr. som sikkerhet for avtalen faren hadde gjort med Augustus.

Etter mordet på Orodes III rundt 6, ba partherne Augustus om en ny konge fra Arsakide-dynastiet. Augustus sendte Vonones til dem, men han kunne ikke opprettholde seg som konge. Han hadde blitt utdannet som romer, og ble avskydd av de parthiske adelsmennene som en romersk slave. Et annet medlem av arsakidene, Artabanes, som levde blant dahan-nomadene i det østlige Parthia, ble invitert til tronen. I en borgerkrig beseiret og utviste han Vonones.

Myntene til Vonones dateres fra 812 og bar inskripsjonen «kong Vonones erobrer av Artabanes» til minne om en midlertidig seier over sin rival. Myntene til Artabanes II startet i 10. Rundt 12 flyktet Vonones til Armenia og ble konge der. Men Artabanes krevde ham avsatt, og da Augustus ikke ønsket en krig med partherne fjernet han Vonones til Syria, der han ble holdt i varetekt, selv om de var på kongelig vis. Senere flyttet han til Kilikia, og da han forsøkte å flykte rundt 19, ble han drept av sine voktere.


Forgjenger:
 Orodes III 
Konge av Parthia
(812)
Etterfølger:
 Artabanes II