Forhør
Forhør (eller avhør) er en form for utspørring eller intervju som kan utføres av sivile eller militære myndigheter i hensikt å frembringe informasjon.
Politiforhør[rediger | rediger kilde]
Noen med politimyndighet kan gjennomføre et politiforhør av ofre, vitner og mistenkte personer, for eksempel i forbindelse med en forbrytelse. I Norge får politifolk en viss forhørsutdanning ved Politihøyskolen.
Rettigheter[rediger | rediger kilde]
Den mistenkte eller siktede har flere rettigheter under et forhør.
Før et forhør kan begynne, må den som avhører, gjøre mistenkte eller siktede kjent med hvorfor hen blir avhørt. Den mistenkte har ikke plikt til å forklare seg (jamfør Straffeprosessloven, §232[1]), men må svare på om hen er villig til å forklare seg. Mistenkte må oppgi navn, fødselsdato, stilling og adresse, men ikke mer [2][3].
I saker hvor personen som skal forhøres er under 18 år, bør vergen til personen som oftest få tilbud om å få være til stede under forhøret, og å få uttale seg[1]. Hvis saken ikke er av bagatellmessig art, skal politiet også informere barnevernet [4].
Vitner[rediger | rediger kilde]
Vitner er ikke pliktige til å forklare seg, men plikter å svare på om de sier seg villig eller ikke til å avgi forklaring. Likevel, dersom de er offentlige tjenestemenn eller andre som handler på vegne av staten eller kommunen, plikter de å forklare seg rundt det de vet som angår stillinga eller vervet deres hvis dette lar seg gjøre uten å bryte taushetsplikten [5].
Det er spesielle hensyn til vitner under 16 år. Gjentatte forhør skal, så langt det er mulig, unngås. Dessuten skal dommeren ta imot forklaringa utenfor rettsmøte, når hen finner det ønskelig av hensyn til vitnet eller av andre grunner. Dommeren skal i så fall som hovedregel tilkalle en særlig skikket person til å bistå ved forhøret eller foreta forhøret under dommerens kontroll [6].
Militærforhør[rediger | rediger kilde]
Militærforhør utføres ved militær avdelinger og kan dreie seg om egne mannskaper som har brutt reglement eller militær lov og som avgir forklaring. Militærforhør gjennomføres også i krigssituasjoner når en avdeling har tatt krigsfanger. Forhørene utføres normalt av spesielt utdannet personell, men et første forhør kan ofte holdes med krigsfangen umiddelbart etter tilfangetagendet.
Tredjegradsforhør[rediger | rediger kilde]
- Se også: Tortur
Et tredjegradsforhør er forhør som skjer under fysisk eller psykisk tortur.
I dag er det forbudt å anvende tortur i avhør i Norge: "Den som begår tortur, straffes med fengsel i inntil 15 år. Ved grov og alvorlig tortur med døden til følge, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte. (...) Med tortur menes at en offentlig tjenestemann [med forsett] påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte (...)" (utdrag fra Straffelovens §117) [7].
Røde Kors har, med støtte i internasjonal humanitær rett, krav på å få besøke krigsfanger og sivile internerte for å forsikre om at de ikke utsettes for tortur, henrettelser eller mishandling [8][9].
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sven-Åke Christianson: Avancerad förhörs- och intervjumetodik. 1998.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Straffeprosessloven, § 232. lovdata.no, besøkt 31.03.2014.
- ^ Avhør av mistenkte (siktede), Advokatfirma Turid Mæland, besøkt 31.03.2014
- ^ Avhør Arkivert 23. mars 2014 hos Wayback Machine., mistenkt.no, besøkt 31.03.2014.
- ^ Straffeprosessloven, §232a. lovdata.no, besøkt 31.03.2014.
- ^ Straffeprosessloven, §230. lovdata.no, besøkt 31.04.2014.
- ^ Straffeprosessloven, §234 og §239. lovdata.no, besøkt 31.04.2014.
- ^ Straffeloven, §117, lovdata.no, besøkt 31.03.2014.
- ^ Regler i krig: krigsfanger Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine., rodekors.no, besøkt 31.03.2014.
- ^ Brudd på internasjonal humanitær rett Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine., rodekors.no, besøkt 31.03.2014.