Vishnu Vaman Shirwadkar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vishnu Vaman Shirwadkar
Født27. feb. 1912Rediger på Wikidata
Pune
Død10. mars 1999Rediger på Wikidata (87 år)
Nashik
BeskjeftigelseLyriker, sangtekstforfatter, låtskriver, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSavitribai Phule Pune-universitetet
Rajaram College
NasjonalitetIndia (1950–)
Britisk India (–1947)
Unionen India (19471950)
UtmerkelserSahitya Akademi Award (1974) (for: Nata Samrat)[1]
Padma Bhushan
Jnanpith-prisen (1987)[2]

Vishnu Vaman Shirwadkar (født 27. februar 1912 i Pune i Maharashtra i Britisk India, død 10. mars 1999 i Nashik i Maharashtra), populært kjent under pseudonymet Kusumāgraj var en kjent poet, dramatiker, forfatter, novellist og humanist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Shirvidkat tilhørte høykasten Deshastha Brahmin, en subkaste representert i Maharashtra og i det nordlige Karnataka. I en alder av 20 år deltok Shirwadkar på en ikkevoldelig motstandsmarsj – kalt satyagraha – for å vise sin støtte og for å overbevisende en gruppe prester som hadde ansvaret for et lokal fremtredende tempel i Nashik, at de skulle gi gratis adgang til tempelet til folk som tilhørte det undertrykte Harijan-samfunnet. Den siste tiden hadde disse prestene ikke tillatt adgang til tempel for dem som var langt nede på det hinduistiske kastesystemet. Gjennom hele sitt liv skulle han enten delta i eller lede mange bevegelser i hjembyen Nasik for å motvirke en eller annen form for sosial eller politisk urettferdighet.

I tyveårene fikk han utgitt sin første diktsamling og han skrev et manus for en mytologisk film, Sati Sulochana, hvor han også opptrådte som skuespiller. Han har også jobbet innen journalistikk for stund, før han kom tilbake til poesien som var hans bærebjelke. 1942 ble et vendepunkt i karrieren til Kusumagraj da han publiserte en stor samling av poesi.

Han om skrev om frihet, rettferdighet og frigjøring av belastede mennesker, I hans karriere som spenner over fem tiår skrev han 16 bind med dikt, tre romaner, åtte noveller, syv bind med essays, 18 skuespill og diverse andre verker. Hans verker som f.eks. Vishaka (1942), en samling av tekster som inspirerte en generasjon til den indiske frihetsbevegelsen, og den regnes i dag som et mesterverk av indisk litteratur.

Etter 1943 begynte han å tilpasse skuespill og teater-oppsetninger av litterære forfattere som Oscar Wilde, Moliére, Maurice Maeterlinck og William Shakespeare, spesielt hans mange tragedier var populære. Hans arbeider reflekteres ofte over det skiftende sosiale miljø i India. Han skrev spesielt om den nasjonale indiske oppstanden under deres frihetskamper.

Han var mottaker av flere statlige indiske tildelinger og prestisjetunge litteratur-priser, i 1974 fikk han Sahitya Akademi Award og han ble tildelt en Jnanpith Award i 1988. Han har også vært leder av World Marathi Conference fra 1989. I 1988 mottok han også en Sangeet Nātya Lekhan Award.

Han grunnla en organisasjon som heter Kusumāgraj Pratishthān som ble dannet i Nasik i 1990 med det formål å oppmuntre til ulike kulturelle aktiviteter og hjelpe de trengende som tilhørte det tradisjonelle undertrykt samfunnet. Kusumāgrajs bursdag feires som World Marathi Day i India. Han døde 10. mars 1999 i en alder av 87 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ sahitya-akademi.gov.in, besøkt 22. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.jnanpith.net[Hentet fra Wikidata]