Virtuell operatør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En virtuell operatør er innen telekommunikasjon et teleselskap som benytter en virkelig operatørs nettverk til å produsere teletjenester til sine kunder, og som har egne sentraler og egen teknisk tjenesteproduksjon. En virtuell operatør produserer selv samtrafikk mot andre teleselskap, også overfor den nettoperatøren som eier det nettet som den virtuelle operatøren benytter.

VNO, virtuell nettverksoperatør i fastnett (eng: Virtual Network Operator), tele- eller internett-tilbyder som tilbyr tjenester. som i det alt vesentlige er produsert og generert i en (større) mobiloperatørs nett, men med delvis utplassering og bruk av MVNO'ens utstyr og fibernett for levering av tjenestene.

MVNO, mobil virtuell nettverksoperatør (eng: Mobile Virtual Network Operator), mobiltilbyder som tilbyr virtuelle nettjenester for mobiltelefoni. Dersom det ikke gjøres noen egen produksjon av tjenester men alle tjenesteen er produsert av nettoperatøren, snakker vi om at mobiltilbyderen driver videresalg og er videreselger av tjenestene som produseres av en tjenesteleverandør. Et eksempel på dette er TeliaSonera-eide Chess Communications, som er videreselger i Netcom sitt nett.

I Norge er Tele2, TDC, Hello og Ventelo eksempel på en MVNO'er, de er virtuelle operatører i nettet til henholdsvis NetCom og Telenor. I Norge er Telenor og NetCom mobiloperatører (tjenesteleverandører) med egne nett og sterk markedsstilling, og er dermed pålagt å innvilge andre mobilselskaper status som MVNO eller som videreselger.

Eksempel på en VNO'er, det vil si virtuelle operatører i fastnettet, er Ventelo og NextGenTel, som er virtuelle operatører i Telenors nett.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]