Virginia-klassen ubåter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
USS Virginia (SSN-774) bravo sea trials.jpg
USS «Virginia»
Karriere
Land Flag of the United States.svg USA
Type Angrepsubåt
Verft Electric Boat, Groton, Connecticut
Northrop Grumman Newport News, Newport News, Virginia
Operativ 2004-
Kostnad 2,8 milliarder dollar
Byggeperiode 1999-
Skip planlagt 30
Skip bygget 9
Skip i tjeneste 9
Tekniske data
Deplasement 7 900 tonn (neddykket)
Lengde 114,9 m
Bredde 10,4 m
Framdrift S9G atomreaktor
Hastighet 34 knop (neddykket)
Rekkevidde ubegrenset
Bestykning 12 × VLS for kryssermissiler
Tomahawk kryssermissil
4 × 533 mm torpedorør
Mk 48 Mod 6 torpedoer
Mannskap 134
For krysser-klassen med navn Virginia se her.

Virginia-klassen angrepsubåter er den nyeste ubåt-typen i den amerikanske marinen. Virginia-klassen ubåter ble utviklet av Electric Boat. Klassen ble vedtatt av Senatet og Representantenes hus i USA i 1996. Klassen var et svar på at USA ikke lengre trengte ubåt-klassene som ble utviklet under Den kalde krigen. Den forrige ubåt-klassen, Seawolf, var en superubåt og et resultat av strategiene utviklet under den kalde krigen. Etter Sovjetunionens fall, fikk USA et annet trusselbilde og andre behov for sin ubåtflåte.

Kravene til Virginia-klassen ubåter var at de skulle kunne gå inn på grunt vann, forsvinne og bli der opptil tre måneder. De skulle også kunne samle inn etterretning og ilandsette spesialstyrker. Ubåtene er spesiallaget for å ligge stille på havets bunn i ca. 3 måneder om gangen for å spionere på andre land. Man har også mulighet til å modifisere torpedomagasinet for å ta med 40 US Navy SEALs og utstyr.

Virginia-klassen ubåter[rediger | rediger kilde]

Block I[rediger | rediger kilde]

Block II[rediger | rediger kilde]

Block III[rediger | rediger kilde]

Block IV[rediger | rediger kilde]

SSN-792–SSN-801 har ikke fått navn enda. Er forventet vedtatt i forsvarsbudsjettet for 2014.

Block V[rediger | rediger kilde]

SSN-802–SSN-804 har ikke fått navn enda. Disse båtene vil sannsynligvis ha en såkalt Virginia Payload Module (VPM). Dette vil gi ubåtene litt av kapasiteten til de fire ubåtene i Ohio-klassen som er ombygget med 154 kryssermissiler, og som vil bli tatt ut av tjeneste rundt 2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stephen Saunders RN red.,  (2004). Jane's Fighting Ships 2004-2005, 107. utg., s. 836. Jane’s Information Group Limited. ISBN 0-7106-2623-1.