Stemorsblomst
| Stemorsblomst | |||
|---|---|---|---|
 Stemorsblom
| |||
| Nomenklatur | |||
| Viola tricolor L. | |||
| Populærnavn | |||
| stemorsblom, stemorsblomst, natt og dag | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | vierordenen | ||
| Familie | fiolfamilien | ||
| Slekt | fiolslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | kulturjord, i tørre bakker og på sandbunn, helst ved havet | ||
| Utbredelse: | Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika og Vest-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Stemorsblom, stemorsblomst eller natt og dag (Viola tricolor) er en ett- eller toårig fiol, med en høyde på opp til 20 cm. Arten tilhører fiolfamilien og har en opprett vekst. Navnet stemorsblom er knyttet til en fantasifull forklaring av kronbladenes form og farge. Den er spiselig, og har bruksområder innen folkemedisin.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet stemorsblom finnes også i flere andre europeiske språk (bl.a. tysk). Planten har fått sitt norske navn etter dens utseende. Dersom en nøye studerer stemorsblomen, vil en se at de to øverste kronbladene ligger litt oppå hverandre, og at de kun er festet sammen på ett begerblad (en stol). Tidligere ble et slikt par av kronblader ofte sammenlignet med to stedøtre som måtte sitte i lag på den samme stolen og som bare fikk ha på seg blått. De to midterste (og sidestilte) kronbladene er de ekte døtrene som hadde på seg litt finere klær og de får sitte på hver sin stol (hvert kronblad sitt begerblad). Nederst er stemoren selv som har en gul, flott kjole sittende på to stoler (det femte og siste kronbladet på to begerblad). Stemorsblom, og varianter av dette navnet, er vanlig kjent de fleste steder, men er sannsynligvis innført utenfra i relativt ny tid. Det latinske navnet tricolor betyr trefarget.
Navnet natt og dag, med varianter, er kjent fra alle fylker sør for Trøndelag, og i flere fylker er dette navnet dominerende. Det har sin forklaring i blomstens farger, fra den lyse (gule) dagen nederst til den mørke (lilla) natten øverst.
Skjereblom, maikatt, kjerkefolk, kjerringtenner, sypiker og gammel-kjerringblome er andre navn på planten. Grimstad kommune i Aust-Agder har stemorsblom som kommuneblomst.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Det finnes tre underarter av stemorsblom; bakkestemorsblom (Viola tricolor subsp. tricolor), sandstemorsblom (Viola tricolor subsp. curtisii) og Viola tricolor subsp. faeroeënsis. Stemorsblomstene vi dyrker, hagestemorsblomster, er hybrider med innblanding av en rekke sorter. De tre underartene avviker en del fra hverandre, og denne beskrivelsen dreier seg om den ettårige Viola tricolor subsp. tricolor. Stenglene er glatte og ofte forgrenede. De bærer spredte blader, som er smalt egg- eller ovalformede med buktet rand (noen få grove tenner langs kanten). Planten har mange blader og grener med flere blomster. Hvert blad har store, bladaktige fotfliker, som er lansettformede. Oversiden av bladene og fotflikene er gressgrønn, mens undersiden er litt lysere. Stemorsblom har flikete akselblad som er omtrent halvparten så lange som selve bladet. Blomstringen skjer i mai – september, og da ser en de uregelmessige blomstene sitte nikkende og endestilt på spesielle skudd. Blomstene har i regelen to fiolette, to lilla og et gult kronblad. De er dermed flerfargede, men det forekommer også mer eller mindre enfargede blomster i farger fra hvitt til fiolett. Krobladene har ofte "retningsstriper" for å lokke til seg pollinerende insekter og en duftende gul flekk som tydelig viser hvor insektene skal lande. Stemorsblomen blir bestøvet av bier og humler med lange snabler. Når disse insektene trekker snabelen ut etter å ha forsynt seg med nektar fra blomsten, setter det seg pollen på snabelen som de kan overføre til neste blomst de besøker. En liten, men nøyaktig mekanisme hindrer at pollenet blir avsatt på eget arr når snabelen trekkes ut. Stemorsblom har dermed insektpollinering. Fruktene er kapsler med mange frø.
Stemorsblom blomstrer gjennom nesten hele vekstsesongen, fra april til oktober, med tyngdepunktet i tidsperioden mai-juni.
Ikke-synlige trekk[rediger | rediger kilde]
Rotnettet består av én eller noen få loddrette hovedrøtter, som bærer forholdsvis få siderøtter.
Størrelse[rediger | rediger kilde]
0,20 x 0,15 m (20 x 15 cm/år).
Habitat og utbredelse[rediger | rediger kilde]
Stemorsblom blomstrer mest hele året, bare det ikke blir for vått. Planten er mest vanlig i Sør-Norge; den er å finne langs havstrand, veikant, berg, skogbryn og lignende. Stemorsblom trives best i kalkfattig kulturjord, på lysåpne og skrinne tørrbakker, grunnlendte berg og på sandbunn. Den er vanlig å finne i lett jord på åkrer sammen med ugress, ettersom den selv opptrer som ugress. Men på de norske åkrene er åkerstemorsblom (Viola arvensis) mye vanligere.
Stemorsblom har sin opprinnelse i Europa, men har senere blitt innført i Nord-Amerika, blant annet på grunn av kulturen og den medisinske nytten. Planten har etter innføringen utbredt seg massivt på det amerikanske kontinentet, og blir kalt “Johnny Jump Up” av amerikanerne. I Europa finnes den over alt, bortsett fra lengst i sør. Arten finnes også i Nord-Afrika og lengst vest i Asia. Den går opp til ca. 2700 moh. I Norge har den stor utbredelse helt nord til Finnmark. En underart av stemorsblom vokser på sanddyner og grasmark på sand i Rogaland.
Dyrkning og bruk[rediger | rediger kilde]
Viola tricolor er en av mange plantearter som inneholder cyclotider. Disse små peptidene har vist seg å være interessante i utviklingen av medikamenter på grunn av deres størrelse og struktur, som gir peptidene god stabilitet. Vitri A er blant de cyclotidene som er å finne i stemorsblom, og som har en cellegift-lignende karakteristikk. Denne funksjonen gjør at planten kan brukes til å behandle kreftpasienter.[1]
Stemorsblomen har ikke vært særlig til nytte som medisinplante i Norge og heller ikke til annen tradisjonell bruk. I utlandet har den vært mer brukt. I Europa ble den i middelalderen regnet som et universalmiddel mot mange sykdommer. Det aller viktigste har vært den påstått gode effekten mot ymse hudsykdommer; det blir sagt at den motkjempet eksem, kviser, fet hud og brennkopper. Dette skjedde og skjer ved et flere uker langt kur med urtete av stemorsblom. I visse land blir stemorsblom brukt i moderne plantemedisin.
Stemorsblomen inneholder saponiner, og kan derfor brukes som slimløsende middel. Som slimløsende middel er den brukt mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. I tillegg til den slimløsende egenskapen virker også planten vanndrivende, blodrensende og hudrensende.
Stemorsblomstene vi dyrker kalles hagestemorsblomster, Viola x wittrockiana. De finnes i et vell av fargekombinasjoner og størrelser. De minste, med blomster som er bare litt større enn hos den ville formen, er blitt svært populære de siste årene. De største har blomster på ca. 8 cm i diameter. Hagestemorsblomster tåler noen kuldegrader og kan derfor settes ut forholdsvis tidlig om våren. De kan forville seg. De tilhører et fertilt hybridkompleks der flere arter i fiolslekten inngår, som V. tricolor, V. lutea, V. altaica og V. cornuta (hornfol).[2]
I likhet med mange andre vakre blomster kan hele blomsten spises, og brukes som pynt i matlaging. Den har en mild smak.[3]
Underarter[rediger | rediger kilde]
- Viola tricolor subsp. tricolor – den underarten som er beskrevet her, og som opptrer ”ugressaktig” på lett jord i marker og ved havet
- Viola tricolor subsp. curtisii – en lav staude med forgrenede jordstengler
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Pål Hermansen: Vakre vekster i skog og eng. Universitetsforlaget, 1988.
- Holm, E. & Bredsdorff, T. H.: Blomsterbiologi. Cappelens forlag, 1978.
- Høeg, O.A.: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, Oslo, 1975.
- Johannes Lid: Norsk og svensk flora. Oslo, 1974.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Erika Svangård, Ulf Göransson, Zozan Hocaoglu, Joachim Gullbo, Rolf Larsson, Per Claeson and Lars Bohlin, 2004. "Cytotoxic Cyclotides from Viola tricolor" Journal of Natural Products 67 (2), 144-147
- ^ https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/osloryggen/stemorsblomst/
- ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 136. ISBN 8274134540.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) stemorsblom i Encyclopedia of Life
- (en) stemorsblom i Global Biodiversity Information Facility
- (no) stemorsblom hos Artsdatabanken
- (sv) stemorsblom hos Dyntaxa
- (en) stemorsblom hos ITIS
- (en) stemorsblom hos NCBI
- (en) stemorsblom hos The International Plant Names Index
- (en) stemorsblom hos Tropicos
- (en) Kategori:Viola tricolor – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Viola tricolor – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Viola tricolor – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir stemorsblomst som «spiselig».
- Stemorsblom på naturfakta.no
- Stemorsblom – eller natt og dag – på skogoglandskap.no
- Stemorsblom og klassifisering på miljolare.no
