Vinniler
Vinnilene (latin: Winnilis) var et tidlig navn på folkegruppen langobardene (Lombards). Ifølge opphavsmytene om langobardene, Origo Gentis Langobardum fra ca. 650, og Paulus Diaconus’ mer utfyllende Historia Langobardum fra ca. 790, skal vinnilene ha vært et folkeslag i Skandinavia som utvandret til den sørlige kysten av Østersjøen for ca 2000 år siden og ga opphavet til den germanske folkestammen langobardene som senere vandret sørover gjennom sentraleuropa og bosatte seg i Italia på 500-tallet.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
I vinnilenes opphavsmyte plasseres vinnilene opprinnelig «på en øy i Skandinavia»[1] På bakgrunn av dette og en påstått navnelikhet har enkelte forskere tidligere ment at de kom fra Vendsyssel på Jylland. Den danske historikeren Gustav Bang avviste dette med den begrunnelse at språklige undersøkelser taler «bestemt imod Antagelsen af en oprindelig tysk Befolkning i Jylland.»[2]
Opphavsmyten[rediger | rediger kilde]
I Langobardenes historie forklares utvandingen fra Skandinavia med at befolkningen hadde vokst til et punkt hvor det ikke lenger var utkomme for alle. Befolkningen ble da delt i tre deler, og det ble kastet lodd om hvilken tredel som skulle forlate fedrelandet og søke nye bosteder. Den gruppen som måtte forlate landet valgte brødrene Ibor og Aion til høvdinger. Også deres mor Gambara deltok i ledelsen av emigrantene, hun omtales som en meget klok kvinne som nød stor tillit.[3]
Vinnilene kom til et sted som kalles Scoringa. Ordet kan bety kystland (jf. engelsk: shore). Det har vært lagt fram flere teorier om hvor dette kan ha vært, enten ved Østersjøens sydkyst eller ved Bardengau ved Elben. Stedet var bebodd fra før av vandaler, det antas at disse kan ha bodd i området mellom Oder og Elben. Vandalenes høvdinger Ambri og Assi krevde skatt av vinnilene, om de ikke betalte ville de bli møtt med krigsmakt. Vinnilene besluttet å ta kampen opp mot vandalene.
Wotan gir vinnilene seier[rediger | rediger kilde]
Vandalhøvdingene Ambri og Assi vendte seg til guden Wotan (Odin) og ba om seier i kampen mot vinnilene. Wotan svarte at «de jeg først ser ved soloppgang skal jeg gi seier.» Samtidig oppsøkte vinnilenes ledere Frea (Odins hustru Frigg) og ba om seier for sitt folk. Frea instruerte da vinnilene om at alle skulle komme til dem ved soloppgang, og at deres kvinner skulle binde sitt lange hår opp i ansiktet som skjegg. Ved soloppgang snudde Frea sin ektemann mot øst og vekket han til synet av alle vinnilene. Ved synet av kvinnene spurte han hvem disse lang-skjeggene var («Qui sunt isti longibarbae»?[1]). Frea svarte at «nå når du har gitt dem et navn må du også gi dem seier». Wotan ga dem seier over vandalene, og fra den tid ble folkegruppen omtalt som langobarder.
Langobardene[rediger | rediger kilde]
Etter seieren over vandalene fikk folket større selvtillit og de vandret etter hvert sørover i Europa uten å bli beseiret av andre germanske folkegrupper. I 568 ledet langobarderkongen Alboin sitt folk over Alpene og inn i Italia hvor de grunnla et kongedømme som varte i ca 200 år.