Vinh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vinh er en by i den administrative region Khu Bon Cu nord i Vietnam, i landsdelen Tonkin. Den er også provinshovedstad i Nghe An. Byen hadde i 2004 97.800 innbyggere. Dette er vesentlig lavere enn tallene for folketellingene i 1979 og 1989 (hhv. 159.800 og 110.800).

Byen var opprinnelig kjent under navnene Ke Van (på språket Nom), Ke Vinh (kinesisk), så Vinh Giang, Vinh Doanh, og etter det Vinh Thi. Europeerne kalte byen bare Vinh, og fra 1789 slo denne kortformen gjennom som fullstendig navn.

Byen hai i de senere år bygd å bygge seg opp til et turistmål.

Vinh ble utsatt for store ødeleggelser under Vietnamkrigene. På grunn av sin strategiske beliggenhet ble det hardt rammet av amerikansk bombing.

Både Ho Chi Minh og Phan Boi Chau ble født i Nghe An-provinsen. Den såkalte Ho Chi Minh-veien begynte i Vinhs havneby Ben Thuy og gikk innover i landet og videre inn i Laos og Kambodsja, og forgrenet seg inn i fjellene i Sør-Vietnam.

Kommunistene gikk særlig grundig til verks mot religionen i Vinh og i Nghe An. De fleste templer og pagoder ble ødelagt eller stengt. Men to står tilbake: Det kinesiske Hong Son-tempelet, og i byens utkant det såkalte "Kvinnenes tempel", som i virkeligheten er en pagode. Pagoden går tilbake til Le-dynastiet på 1500-tallet.