Vinger torvstrøfabrikk

A/S Vinger Torvstrøfabrik , 1906–1999, er et kulturminne langs Østre Solørveg mellom Kongsvinger og Roverud i Innlandet fylke. Fabrikken produserte torvstrø til husdyrstrø, isolasjonstorv til husbygging, jernbanematter mot telehiv og torv til fyringsanlegg. I nyere tid, med tilsetning av kunstgjødsel, var torven basis for ulike typer jordforbedring, huminal, til hagebruk.

Historie

A/S Vinger Torvstrøfabrik ble anlagt på Rustadmyra i Vinger, Solør i 1906. Fabrikken ble etablert av Per Valentin Winsnes Schøning (31. mai 1883 – 19. juni 1970), og Andreas Hauge Ording (27. april 1880 – 17. februar 1970). Kapital til opprettelse av fabrikken kom fra Mathias Karenius Schøning (18. mars 1852 – 20. juli 1921), far til Per V.W. Schøning. Per og Andreas var tremenninger.

Myra på cirka 500 mål er en typisk hvitmosemyr, opprinnelig 4,5 meter dyp, omdannet til sphagnum. Myra har god beliggenhet langs Solørbanen. Det ble anlagt et sidespor fram til fabrikkbygningen, som bestod av låve til torven, og magasin for torvballer. Maskineri var av beste type, og ble fra starten av drevet med damp. Bedriften beskjeftiget i sommertiden 20–30 arbeidere, og var en betydelig arbeidsplass i distriktet, spesielt under de harde 1930-årene.

Botanikk

Rustadmyra ble dannet for 8000–9000 år siden i den eldre steinalder, en tørr og varm periode etter istiden. Havet stod maksimalt 200 meter høyere enn i dag, Rustadmyras fjellgrunn lå cirka 80–90 meter under daværende havflate. For 6000–8000 år siden ble Glåmdalen med Glomma dannet. Gjennom hele perioden ble det dannet avsetninger av masser under vann på Rustadmyra. Undergrunnsmateriale ble undersøkt av Det norske jord- og myrselskap i 1985, og er beskrevet som relativt finkornet sandig silt. Over dette ble det dannet et sumplandskap med starr, siv og grasmyr og etter hvert hvitmose. En ren høymosemyr er trebar på grunn av mangel på næring. Veksten av torv på Rustadmyra har vært cirka 3 meter på 6000 år, gjennomsnittlig ½ millimeter per år.

Produksjon

Det ble lagt ut skinneganger over Rustadmyra med samlet lengde på ca 3500 meter, og i tillegg noen hundre meter flyttbare spor, i alt 40 tonn jern. Torven ble stukket en gang per år, når teigen var ryddet. Torvstykker ble lagt utover teigen eller i ranker 3–4 i høyden. Når vårsolen hadde laget en tørr skorpe på torvstykkene, ble de snudd. Etter videre tørk ble torven hesjet, kuvet eller båret i småhus.

Fram til 1915 var det 60 timers arbeidsuke. Gode torvstikkere kunne klare 2 til 3 m³ torv per time, men forholdene var ofte svært variable.

Vinger Torvstrøfabrikk leverte torv til jernbanematter, som ble brukt av NSB for å løse telehivsproblemer. I perioden 1937 til 1965 produserte Vinger Torv 144 188 matter til NSB. Vinger Torvstrøfabrikk forsøkte seg også med eksporterte til USA, men det ble ikke i stor målestokk. 1464 torvballer ble skipet med Bergensfjord til USA i 1937. I løpet av 90 år ble det totale torvuttaket på Rustadmyra cirka 705 000 m³. Det øverste laget på 1 m er borte.

Driften av Vinger Torvstrøfabrikk ble på slutten av 1990-årene forpaktet bort til A/S Nittedal Torvindustri, som ble opprettet av Alf Ording, sønn av Andreas Hauge Ording. Søndre del av Rustadmyra er i dag opparbeidet til travbane.

Se også

• Det norske jord- og myrselskap

Litteratur/kilder

• Fra Kongsvinger & Omegns Næringsliv (1910) Kristiania, Forlaget Norge
• Schøning, Christian M. (1997) A/S Vinger Torvstrøfabrikk 1906-96. Jubileumsmelding Kongsvinger, manus 1997