Villmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Villmenn bak skjold, men ikke som heraldiske skjoldholdere, i et portrett av Albrecht Dürer (1499, Alte Pinakothek)

Villmann er en mytologisk figur som forekom i kunst og litteratur i middelalderens Europa.

Villmann ble også en figur i europeisk heraldikk, særlig fra 1600-tallet, men også tidligere, bl.a. som skjoldholder i dansk-norske unionskongers våpenskjold og i slektsvåpenet til ætten Bille. I norske offentlige våpen har vi ikke villmannsfiguren, men den forekommer i bl.a. finske og svenske våpen. Vi har en villmann som figur i skjoldene til bl.a. de norske slektene Arctander, Cloumann, Frimann, Dunker, Horneman, Magnus, Pihl og von Tangen. Slekten Refsum har i skjoldets øverste felt en oppvoksende villmann, og som hjelmtegn en stående hel villmann.

Den heraldiske villmannen blir vanligvis avbildet som en stående naken mann med eikeløvskranser rundt hodet og hoftene, mens han holder en klubbe. Detaljene kan variere og villmannen kan også holde andre ting, f.eks. Cloumanns villmann som holder et dyrelår i en hevet venstre hånd.

Noe forskjellig fra villmannen er Herkules (Herakles) som heraldisk figur. Herkules avbildes som en naken mann med løveskinn om hoftene og over den ene skulderen, mens han holder en klubbe. En slik figur var skjoldholder på begge sider av kongevåpenet til de greske kongene av huset Oldenburg , se Hellas' riksvåpen.

Heraldisk litteratur[rediger | rediger kilde]

Norsk

Utenlandsk