Vilis Lācis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vilis Lācis (født 29. apriljul./ 12. mai 1904greg. i Rīnūži (nå Vecmīlgrāvis) nær Riga, død 6. februar 1966) var en latvisk forfatter og kommunistisk politiker. Han arbeidet på havna i Riga og skrev i sin fritid. I 1933 gav han ut romanen Zvejnieka dēls, (norsk tittel: Fiskerens sønn) som gjorde ham til en av de mest suksessrike forfatterne i Latvia på 1930-tallet. Boken ble oversatt til over 50 språk, den ble også filmatisert. Fremdeles er Fiskerens sønn den mest oversatte latviske bok.

Lācis sympatiserte med kommunistene, som var blitt forbudt som parti da Kārlis Ulmanis tok makten i landet i et kupp i 1934. Han ble overvåket av det hemmelige politiet, men da hans popularitet som forfatter steg, beordret Ulmanis at hans mappe skulle ødelegges. Lācis skrev positivt om Ulmanis, og fikk som gjenytelse støtte til å gi ut bøker og til å lage film av Fiskerens sønn. Men hans kommunistiske sympatier kom til syne da Sovjet invaderte Latvia i 1940. Da ble Vilis Lācis satt til statsminister i landet, et verv han hadde til 1959. Han er blitt vurdert som en marionettefigur, makten lå hos sentralkomiteen. Men som statsminister var han med på Stalins utrenskninger og skrev under på arrestasjon og deportasjon av over 40 000 latviere. Han ble etterfulgt av Janis Pälve som statsminister i 1959.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]