Vilhelm Bergsøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Vilhelm Bergsøe. Xylografi ved Hans Peter Hansen.

Jørgen Vilhelm Bergsøe (født 8. februar 1835 i København i Danmark, død 26. juni 1911) var en dansk forfatter, zoolog og numismatiker.[1]

Vilhelm Bergsøe ble magister i zoologi i 1860. Han var elev av J.C. Schiødte, og i likhet med ham, var Bergsøe svært interessert i leddyrenes biologi. Han utga flere høyt verdsatte skrifter innenfor dette fagområdet, men hans lovende vitenskapelige karriere ble avbrutt av leddgikt og langvarig øyebetennelse som nesten gjorde ham blind.

Første opphold i Roma[rediger | rediger kilde]

På grunn av helseproblemene oppholdt han seg i årene 1861 til 1863 på studie- og rekonvalesensreise i Italia. Han samlet nå materiale til sin disputats om snyltekreps på sverdfisk, og til en like mye kulturhistorisk som naturvitenskapelig avhandling om tarantellen og "tarantismen". Etter at han var vendt hjem igjen til Danmark forsvarte han sin doktorgrad og ble i 1864) dr. philos., og fikk utgitt sin monografi om Tarantismen (1865).

Førti år senere gjorde Bergsøe rede for hvordan han kom borti dette temaet, som også fikk spille en slik avgjørende rolle i Henrik Ibsens verdensberømte drama Et dukkehjem (1879):

Sitat … nu tog jeg fat paa en Række Undersøgelser, som afgav Grundlaget for min senere Afhandling om Tarantelen og Tarantismen i Middelalderen. Jeg skal ikke her dvæle ved disse Undersøgelser, der gav det Hovedresultat, at Tarantismen i Forbindelse med dens Danseepidemier var en Malariafeber, for hvilken man gav Tarantelen Skylden, men blot gøre opmærksom paa det sælsomme Faktum, at Malarien virkelig skyldes Stikket af et Insekt, idet Malariamyggen nu til Dags er traadt i Stedet for Middelalderens Tarantel. Sitat
Under Palmer og Pinier, 1905, s. 19. [1]

En viktig tilskyndelse til å dikte hadde Bergsøe mottatt fra Meïr Aron Goldschmidt, som han omgikkes med i Roma i årene 1862-63, og da han fant ut at han på grunn av øyesykdommen ikke kunne fortsette å arbeide under mikroskopet, slo han med store suksess inn på den skjønnlitterære forfatterbanen. Nesten i blinde dikterte, sin store roman Fra Piazza del Popolo. Livsbilleder samlede i Rom (1866, postdatert til 1867) for Elisabeth Berg, som var gift med hans lege og gode venn, Rudolf Berg. I dette verket utnyttet han bl.a. ungdomsminner fra Nord-Sjælland, inntrykk fra sin reise til Italia og vevet en skandalehistorie fra samtidens København inn i handlingen. Til tross for tidsbildene har verket også for ettertiden klart å bevare sin tiltrekningskraft. Fra Piazza del Popolo (1866) er ikke bare Bergsøes mest berømte og leste bok. Verket utkommer fremdeles, 150 år etter, med jevne mellomrom i nye opplag. Fra Piazza del Popolo regnes også for å være den første realistiske roman på dansk, selv om forfatteren både her og i sine senere frembrinelser viste seg langt sterkere knyttet til romantikeren Goldschmidt enn til realisten Georg Brandes.

Andre opphold i Roma[rediger | rediger kilde]

Sykdommen og suksessen som skjønnlitterær forfatter fikk Bergsøe til fullstendig å oppgi karrieren som zoolog. I perioden 1867 til 1868 tok Bergsøe på nytt opphold i Roma, hvor han også ble kamerat med den norske dikteren Henrik Ibsen. Han og den tuberkulosesyke Martin Schneekloth ferierte sammen med familien Ibsen på Ischia, da dramaet Peer Gynt ble til i løpet av sommeren og høsten 1867. Bergsøe skrev selv en del dikt under samværet og var Ibsens daglige følge for å utforske omgivelsene når dagens arbeid var unnagjort. Senere kom det til åpent uvennskap mellom de to forfatterne. Ibsen og Bergsøe oppholdt seg også sammen i Sorrento, hvor Peer Gynt ble skrevet ferdig, men det kom nå til en misstemning mellom dem, muligens på grunn av ulikt litterært syn. I et brev som Ibsen sendte Jonas Collin 21. oktober 1867, bare fire dager før de forlot stedet (med en dags mellomrom), gir han dansken følgende biografiske attest;

Sitat … Bergsøe har meget godt i sit Væsen; men jeg tror ikke det kunde skade ham om han besad lidt mere Holdning, Karakter, Overbevisning og Selvstændighed, og, fremfor alt, om han forstod at værge sig mod Indflydelser udenfra. – Han har forøvrigt tillbragt en noget urolig Sommer; - paa Ischia Frygt for Jordskjælv, - Cholera i Neapel, - Briganter i Sorrento, og nu Krig med derhenhørende Garibaldister og opprevne Jernbaner i Pavestaten! Sitat
Henrik Ibsens skrifter 12. Brev 1844-71. Oslo 2005, s. 277.

Bergsøe fikk senere lese Ibsens brev, og gjorde sitt ytterste for å hevne seg på dramatikeren.[2] I 1907, etter Ibsens død, skrev Bergsøe en bok hvor han utleverer dikterkollegaens mange narraktige sider. Den som var engstelig av seg og livredd for jordskjelv og kolera, og som fantaserte om oppbrutte jernbaneskinner, var ingen ringere enn Henrik Ibsen.[3]

Noen år senere skrev Bergsøe den delvis selvbiografiske Fra den gamle Fabrik (1869), hvor han lot hovedpersonen vokse opp ved Den Kongelige Porcelænsfabrik (nå Royal Copenhagen) i Købmagergade i København. Han fulgte på med en del novellesamlinger, romaner, en diktsamling og en rekke mer selvbiografiske verker.

Selv om en gjerne regner Bergsøe som tilhørende den seinromantiske skolen, holdt han seg i liten grad til noen enkelt genre. Han kom dessuten til å skrive en samling spøkelseshistorier, som han titulerte Gjengangerfortællinger (1871), og i tillegg en av de aller tidligiste science fictionromaner i dansk litteratur, «Flyvefisken "Prometheus» (1876).

Oppholdene i Italia hadde gitt Bergsøe varige inntrykk, og var emner han stadig vendte tilbake til. Reiseminnene fra Italia og Roma var sterkt tilstede i hans mange erindringbøker, like fra I Sabinerbjergene 1-2 (1871) og til Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo» (1907), en bokserie som ble samlet og komplettert gjennom sju bind i perioden 1898-1907.

Populærvitenskapelig forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det skjønnlitterære forfatterskapet skrev også Bergsøe vitenskapelige og populærvitenskapelige verk, bl.a. Rom under Pius den Niende (1877) og Fra Mark og Skov, 1-2 (1881). Som numismatiker var han ansvarlig for den viktige katalogen Danske Medailler og Jetons fra 1789-1891 (1893), samt pionerverket om Trankebarmønter (1895).

Familierelasjoner[rediger | rediger kilde]

I 1872 ble Vilhelm Bergsøe gift med Margrethe Kirstine Smidth. De ble foreldre til sivilingeniør og forfatter Paul Bergsøe (1872–1963). Også Vilhelms søster, Clara Bergsøe, var forfatter og en kjent skikkelse innenfor kunstnermiljøet i København.

Selektiv bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Oldenborrens Naturhistorie, dens Udbredelse i Danmark og Midlerne til dens Formindskelse. Illustreret med Træsnit efter Forlæg af J.C. Schiødte. C.A. Reitzel. 84 pp. København 1862.
  • Philichthys xiphiae stp. Monografisk fremstillet. Med 1 kobberstukken tavle. 88+[2] pp. Kjøbenhavn 1864.
  • Iagtagelser om Den italienske Tarantell og Bidrag til Tarantismens Historie i Middelalderen og den nyere tid. Kjøbenhavn 1865.
  • Fra Piazza del Popolo. Livsbilleder, samlede i Rom. P.G. Philipsens forlag. 699 pp. Kjøbenhavn 1867. [Svensk utgave: Från Piazza del Popolo. 159 pp. Stockholm 1871.]
  • I ny og næ. 17 pp. Kjøbenhavn 1867.
  • Fra den gamle Fabrik I-II. Bind 1-2. Forlagt af den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel). 354+399 pp. Kjøbenhavn 1869. [Svensk utgave: Den gamla porslinsfabriken. Roman. Svensk, med författarens samtycke utgifven, öfversättning. I-II. 8°. [2]+466 pp. Bonniers. Stockholm 1872.]
  • Sabinerbjergene. Breve fra Gennazzano. 2 bd. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). 268+465 pp. København 1871.
  • Gjengangerfortællinger. Forlagt af den Gyldendalske Boghandel. 155 pp. Kjøbenhavn 1872.
  • Hjemvee. Digte og sange. Gyldendal. 169 pp. 1872.
  • Bruden fra Rørvig. Gyldendal. 291 pp. Kjøbenhavn 1872. [Svensk utgave: Bruden från Rörvig. [1]+217 pp. Köping 1976.]
  • Blomstervignetter. 93 pp. Forlagt af den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel), København 1873.
  • Italienske Noveller. Gyldendalske Boghandel. 340 pp. Kjøbenhavn 1874.
  • Broccoli e Moccoli con Maschere in Finale. Carnevalsspøg. Thomsen & Bojesen. 24 pp. Kjøbenhavn 1874.
  • Flyvefisken «Prometheus». Kjøbenhavn 1876.
  • Rom under Pius den Niende. Skizzer og Skildringer. 704 pp + 3 udfoldelige kort. Gyldendal. Kjøbenhavn 1877.
  • I Skumringen. Fortællinger. Gyldendalske Boghandel. 302 pp. København 1876.
  • Hvem var Han? Et Livsbillede. Gyldendal. 177 pp. Kjøbenhavn 1878.
  • Fra mark og skov 1-2. 705 pp. Gyldendal. Kjøbenhavn 1881.
  • (Sm.m. Niels Bredal, Erik Bøgh, Holger Drachmann og Chr. Richardt): Italiensk Billedbog. Lehmann & Stages Forlag. 88 pp. ill. Kjøbenhavn 1881.
  • De Nygifte. Den 20 Februar 1882. Lejlighedsdigt. Thieles Bogtrykkeri. 8°. 4 pp. København 1882.
  • Fra gamle Dage. Fortællinger, Skizzer og Humoresker. Gyldendal. Kjøbenhavn 1885.
  • Fra sollyse strande. Naturnoveller og fortællinger. Gyldendal. 324 pp. Kjøbenhavn 1886.
  • Cantate ved Efterslægt-Selskabets Skoles hundred-aars jubelfest. Den 4de marts 1886. 8 pp. Kjøbenhavn 1886.
  • Om oldenborrens udryddelse ved masse-indsamling i flyve-aarene. 28 pp. Med illustrationer. Kjøbenhavn, 1887.
  • Danske Foreningstegn udstedte af gilder, corporationer og lav fra middelalder til nutid. XVI+24+5 tavler. København 1888. [Gjenopptrykt i faksimile av Pilegaards Forlag i 1978.]
  • Nissen. Danske folkesagn – eventyr. Ernst Bojesens kunstforlag. 142 pp. Illustr. København 1889.
  • Krigsminder fra Felttogene i vore første Frihedsaar. Mønter og Medailler. Med Illustrationer efter Originalstykkerne. Privattryk. Liten folio. 24 sider + 4 plancher. København 1890.
  • Danske nationaldragter. Tegnede af F. C. Lund. 31 s + 31 kolorerade litograferade planscher. Kjøbenhavn 1890. 2det Oplag.
  • October-Natten 1884. Med Tegninger af Erik Henningsen. Milo'ske Boghandels Forlag. 4°. 38 pp. Odense 1892.
  • Ridder Rød af Rude. Julefortælling. Udgivet af Dansk Textil Lager. 32 pp. København 1893.
  • Julefortællinger. Gyldendalske Boghandel. (4)+339 pp. Kjøbenhavn 1893.
  • Sandhedens Mænd. Et Nutidsdrama. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). 8°. 328 sider. København 1894.
  • Pillone. Fortælling. Reitzelske Forlag (George C. Grøn). 192 pp. København 1896.
  • Danske Medailler fra 1789-1892. Billeder i Lystryk med dansk og fransk Tekst. Udgivne med Understøttelse af Carlsbergfondet. 34 pp + 15 planscher. Kjøbenhavn 1897.
  • De forbistrede drenge. Portraiter og interieurer. Gyldendalske Boghandels forlag. 320 pp. Kbh. 1898.
  • Krigen og Koleraen'. Fortsættelse af «De forbistrede drenge». Gyldendalske Boghandels Forlag. 8°. 218 pp. Kjøbenhavn 1900.
  • Studenterleben og Studieliv. Erindringer fra midten af forrige Aarhundrede. Illustreret i sort/hvid. Det Nordiske Forlag/Ernst Bojesen. 8°. 270 pp. København 1903.
  • Eventyr i Udlandet. Gyldendal. (4)+260 pp. Kbhvn. 1905.
  • Under Palmer og Pinier. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. 220pp. København 1905.
  • Henrik Ibsen på Ischia og «Fra Piazza del Popolo». Erindringer fra aarene 1863-69. Gyldendalske Boghandel/Nordisk Forlag. 312 pp. København 1907.
  • Pigesorger. En Nutidsroman. Gyldendal. 344 pp. København 1910.
  • Nemesis. En fortælling. Et Efterladt ungdomsarbejde. Gyldendalske Boghandel – Nordisk Forlag. 8°. 282,(2) pp. København og Kristiania 1911. [Posthumt.]

For teateret (dramatikk)[rediger | rediger kilde]

  • Tornerose. Eventyrkomedie i 4 Akter. (Premiere på Casino 25. januar 1877.)
  • Prolog. (Premiere på Casino 16. november 1888.)
  • Hymne (med Recitation). I anledning de kongeliges gullbryllup. Med musikk av Johan Svendsen (1840–1911).

Samlede verker[rediger | rediger kilde]

  • Erindringer. 6 bind. Bind I: De forbistrede Drenge. 310 pp. Bind II: Krigen og Koleraen. 218 pp. Bind III: Under Palmer og Pinier. 217 pp. Bind IV: Henrik Ibsen paa Ischia. 312 pp. Bind V: Studenterleben og Studieliv. 270 pp. Bind VI: Eventyr i udlandet. 260 pp. Med illustrationer. Gyldendal. København 1898-1907.
  • Poetiske Skrifter. Folkeudgave, samlede og udgivne af Forfatteren. Bd. 1-7. Gyldendalske Boghandel nordisk Forlag. København 1905-07.
  • Udvalgte fortællinger. København 1914.

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Francis Bull: Nordisk kunstnerliv Rom. Oslo 1960.
  • Erik Henning Edvardsen: Henrik Ibsen om seg selv. Genesis. Oslo 2001. ISBN 82-476-0211-3
  • Chr. Elling. Fra Sabinerbjergene. 1954.
  • Th. Hauch-Fausbøll og S. Nygård: Patriciske Slægter. 5.samling. Vilhelm Trydes forlag. København 1930.
  • Henrik Ibsens skrifter 12. Brev 1844-71. Aschehoug. Oslo 2005. ISBN 82-03-18945-8.
  • Dieter Lohmeier: "Im Vorfeld des modernen Durchbruchs: Adolf Strodtmanns Briefe an Vilhelm Bergsøe": Leonie Marx & H. Knust (red.): Grenzerfahrung – Grenzüberschreitung. Studien zu den Literaturen Skandinaviens und Deutschlands. Festschrift für P.M. Mitchell. Heidelberg 1989.
  • H.P. Rohde: "Digt og sandhed om en berømt roman. «Piazza del Popolo» i dokumentarisk belysning": Fund og Forskning. Vol. XIX. 1972.
  • Paul V. Rubow: Vilhelm Bergsøe og hans store Roman. 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.gladsaxegymnasium.dk/2/artikler/flenberg.htm Vilhelm Bergsøe – en pioner.
  2. ^ Erik Henning Edvardsen: Henrik Ibsen om seg selv. Oslo 2001, s. 124.
  3. ^ Vilhelm Bergsøe: Henrik Ibsen paa Ischia og «Fra Piazza del Popolo». København 1907, s. 257.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]