Vihula kommune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vihula kommune

Flagg

Våpen

Kart over Vihula kommune

Land Estland Estland
Fylke Lääne-Viru
Status Landkommune
Adm. senter Võsu
Areal 364,28 km²
Befolkning 1 986 (2007)
Bef.tetthet 5.45 innb./km²

Koordinater: 59°35′06″N 26°12′00″Ø Vihula er en landkommune (vald) i Lääne-Viru fylke i det nordøstlige Estland, og ligger ved Finskebukta helt nordvest i fylket, dvs litt øst for hovedstadsområdet Tallinn. Langs kysten har kommunen tre store havbuklter, fra vest Eru laht, Käsmu laht og Koolimäe laht. Kommunen har cirka 1 980 innbyggere og et areal på om lag 364 km². Den er fylkets tredje største kommune i areal, men tynt befolket med befolkningen spredt på hele 53 landsbyer. Folketallet er klart fallende. Kommunens administrasjonssenter ligger i Võsu, som har 30% av kommunens befolkning.

Det største tettstedet er Võsu med 474 innbyggere, som er et svært mye besøkt badested for estlendere.[1] Nordøst for denne badebyen finner vi landsbyen Vergi med et malerisk fyrtårn og ettertraktede kystlandskap for tilreisende. Teater- og kunstaleren Voldemar Peil (1907–1999) malte lyse, naturalistiske landskapsmalerier her ute ved kysten fra Võsu og østover.

Store deler av kommunen er en del av Lahemaa nasjonalpark.

Historie[rediger | rediger kilde]

I landsbyen Müstjõe fikk den danske adelsmannen Odward von Lode store områder under korstogene mot Reval, og han slo seg trolig ned her sent på 1100-tallet. Resultatet ble Vihula slott, som nevnes som et storgods i 1501. Inntektsgrunnlaget fra renessansen var tømmer og brennevin for eksport til St. Petersburg, helt til tsaren innførte statlig brennevinsmonopol.

Landsbyen Palmse vokste fram rundt godset til familien von Pahlen (1676–1919). På 1800-tallet var godset her Estlands største med 10.000 ha utmark og mer enn 900 livegne bønder. Alexander von der Pahlen drev spritdestillasjon, produksjon av murstein, og oppdrett av storfe. Han anla også jernbanen mellom Tallinn og St. Petersburg. Idag ligger godset i Lahemaa nasjonalpark, og er blant landets best bevarte bygninger.[2]

Fiskerlandsbyen Käsmu vest i Võsubukta var fra 1796 eid av den tyske adelsfamilien Von Dellingshausen, og Nikolai von Dellingshausen etablerte et større landsted, kapell og trekirke her i 1840. Käsmu har en dyp havn og på 1800-tallet utviklet stedet seg til å bli en ledende skipsfartsby for nordkysten av Estland.[3] Her ble det bygget havgående skip og det ble etablert en sjømannsskole. På 1930-tallet var 62 av de 100 hjemmene i Käsmu eid av skipskapteiner. En av dem var Ahto Valter, den første estlender som seilte jorden rundt.[4]

Senere på 1800-tallet vokste det fram en strandturisme langs kysten, og mange landskapsmalere samlet seg i Vihula for å male kystlandskapet. I årene 1919-32 opplevde kommunen et oppsving da privat brennevinsproduksjon (ulovlig) forsynte finske konsumenter med alkohol under den finske forbudstiden. Vest i kommunen ligger kystlandsbyene Altja og Müstjõe, sistnevnte hvor maleren Richard Uutmaa (1905–1977) ble født og arbeidet mye med landsby- og landskapsmaleri. Han malte også fra kystlandsbyen Eisma litt lengre øst i kommunen. Maleren Voldemar Eller (1906–2004) malte lyse strandlandskap fra Käsmu.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 72.
  2. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 158.
  3. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 90.
  4. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 90.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]