Vigdøla

Vigdøla
Jostedølavassdraget
Land	Norge
Fylke	Vestland
Kommune	Luster
Lengde totalt	16 km
Nedbørfelt	52,5 km²
Fjerneste kilde	Spørteggbreen
– Høyde	1 334 moh.
Munning	Jostedøla
– Høyde	108 moh.
	Vigdøla (Vestland)
	; Vigdøla; 61°32′23″N 7°23′31″Ø

Vigdøla er en sideelv fra øst til Jostedøla i Luster kommune i Sogn og Fjordane, og renner sammen med Jostedøla ca. 12 km fra utløpet i Gaupnefjorden. Jostedøla som er hovedvassdraget drenerer områder i Jostedalsbreen nasjonalpark og Breheimen nasjonalpark. Vigdøla renner gjennom Vigdalen i nordvestlig retning, fjerneste kilde er Spørteggbreen og elva drenerer områder sør for denne. Totalt nedbørfelt er 52,5 km².

Vigdøla starter i høyfjellsterreng og lenger ned går den gjennom kulturlandskap med flere småbruk. Den renner både gjennom rolige, stilleflytende partier, og etter kote 400 gjennom brattere terreng der den går vekselsveis gjennom stryk og fosser. Håvardfossen er en kjent foss i elva.

Eksisterende vannkraftregulering[rediger | rediger kilde]

Ved utbygging av Jostedal kraftverk i 1989 ble i alt 19,3 km² av det totale nedbørfelt til Vigdøla overført til kraftverket. Dette er hovedsakelig nedbørsområder i brefelt som ble overført via tre bekkeinntak.

Statkrafts konsesjonssøknad for Vigdøla kraftverk[rediger | rediger kilde]

NVE kom i desember 2013 med sin innstilling til Olje- og energidepartementet om at Vigdøla kraftverk anbefales bygget av Statkraft. NVE mener at nytten og positive konsekvenser er større enn antatte skader og ulemper for private og allmenne interesser. Konsesjonssøknaden ble sent inn til NVE i mars 2011.

Samtidig med søknaden om utbygging av Vigdøla kraftverk, søkte Statkraft også om konsesjon «Overføring av Vestsideelvane og heving av Tunsbergdalsdammen». Denne søknaden ble trukket tilbake av Statkraft i juli 2012.

Teknisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Inntaket for kraftverket er planlagt i Skitnamyrtjønni i et trangt parti av Vigdøla hvor det allerede er en terskel. En ny dam vil heve vannspeilet med maksimalt 2 m og ha et magasinvolum på 12 000 m³. Inntaket vil bli på kote 605 og totalt nedbørfelt oppstrøms inntaket er 47,2 km². Middelvannføringen i perioden 1961 til 2005 er målt til 1,85 m³/s. Fra inntaket ledes vannet i tilløpstunnel på ca. 1400 m og trykksjakt til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er tiltenkt plassert umiddelbart nedstrøms Jostedalen kraftverk. Utløpet vil føres ut i den eksisterende utløpstunnelen fra Jostedalen kraftverk. Kraftstasjon og vannveier vil være i fjell.

Brutto fallhøyde vil være på 593 m og turbinens slukeevne (maksimal vannføring) vil være på 3,2 m³/s. Installert effekt vil bli på 16 MW og estimert midlere årsproduksjon 48 GWh. Det er planlagt en peltonturbin som skal vannstandssyres. Det vil si at turbinens pådrag vil bli regulert for å holde konstant vannstand i inntaksdammen. Adkomst til kraftstasjonen vil skje gjennom adkomsttunnelen til Jostedalen kraftverk.

Steinmassene fra tunneldrivingen er tiltenkt plassert i eksisterende massedeponi på Ormbergsjøen som tidligere er benyttet for masser fra Jostedalen kraftstasjon. Det er estimert at steinamssene vil utgjøre et volum på 55 000 m³. Alternative deponier vil bli vurdert. Del av Vigdøla som blir påvirket med endret vannføring har en lengde på 3 km. Når det gjelder veier vil det kun være behov for en ny veistump til dammen. Denne vil bli på ca. 150 m og gå fra eksisterende vei langs Vigdøla. Kraften føres ut via eksisterende transformator for Jostedalen kraftverk og ut på Statnett sin 300 kV-linje. Planlagt driftsettelse er i 2016.

Konsekvenser for natur og landskap[rediger | rediger kilde]

I konsesjonssøknaden fra i mars 2011 er det vist til omfattende undersøkelser og vurderinger av konsekvenser av utbyggingen. Langs elva fra planlagt inntak og nedover er det variert og artsrik flora, men det er ikke gjort funn av sjeldne eller rødlistede arter. I influensområdet er det funnet et område som representerer en viktig naturtype. Dette er haugstaudeeng nedenfor inntaket, her ble det funnet fire regionalt sjeldne mosearter.

I Vigdalen er det mye hjort, og fugler som finnes over inntaket er arter som trives i subalpine våtmarksområder, det vil si strandsnipe, linerle, sivspurv og krikkand. Det antaes å være en stor populasjon av fossekall. Av hønsefugel i området finnes orrfugl, lirype og fjellrype. Sårbare rovfuglarter er ikke kjent å hekke i influensområdet.

Det er svært gode gyteforhold i det meste av elva, og mye aure. Fiske som ble fanget under feltregistreringer i 2007 var mager og vurderes som å ha liten interesse for sportsfiske. Det er heller ikke funnet sjeldne eller rødelistede arter av bunndyr.

Vigdalen er benyttet for friluftsliv av befolkningen i området, men er også et regionalt viktig området for fotturer inn i Breheimen. Området benyttes sommer og vinter, og det er en turistforeningshytte ved Vigdalsstølen. I øvre del av Vigdalen er det automatisk fredede kulturminner, dette er kokegroper og kullgroper, samt dyregraver og hustufter.

For forholdene som er nevnt over, samt for vanntemperatur, isforhold, sedimenttransport, naturressurser, vannkvalitet, vannforsyning og forurensning forventes konsekvenser mellom ubetydelig til liten negativ. Unntaket er skog- og jordbruk der det forventes middels positiv konsekvens. For samfunnsmessige forhold, næringsliv og sysselsetning forventes en liten positiv konsekvens. Avbøtende tiltak vil blant annet være bestemmelser om minstevannføring, terskler i den påvirkede delene av elva, miljøoppfølgingsprogram under annlegsdriften, vurdering av rugekasser for fossekall, samt tilpasse dam, inntak og tipp til landskapet.

Høringsuttalelser[rediger | rediger kilde]

I høringen mottok NVE mange innspill fra berørte parter. Luster kommunestyre var negative til konsekvensen av utbyggingen, og mente at Luster fra før hadde avstått store nok vassdragsressurser til storsamfunnet. Rådmannen var heller ikke optimistiske med tanke på gevinster for lokalt næringsliv i byggefasen. På sikt fryktet de tvertimot for redusert næringsgrunnlag for reiselivsnæringen i Jostedalen. Statkrafts har tilbudt kommunen et engangsbeløp på 10,5 millioner kroner som kompensasjon, noe kommunen mener er for lite. Rådmannen fremhever blant annet følgende ulemper med utbyggingen: Vigdøla representerer en barriere som stopper beitedyr, med utbyggingen vil vannføringen på berørt strekning bli såpass liten at dette ikke lenger er tilfelle. Andre konsekvenser er at Håvardfossen nedenfor inntaket vil bli foringer som landskapselement, samt at fisket i vassdraget forringes.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener at utbygging av Vigdøla er i konflikt med allmenne interesser tilknyttet landskap, sjøørret og laks. Redusert vanntemperatur i Jostedøla vil påvirke forholdene for laks og sjøøret negativt i en elv som allerede har marginale levevilkår etter tidligere utbygging. Sogn og Fjordane fylkeskommunen er positive til utbyggingen ut fra en samlet vurdering.

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane mener at det blir gal påstand i konsesjonssøknaden at utbyggingen fører til «liten negativ konsekvens» for landskap og friluftsliv. De sier i sin høringsuttalelse at Vigdalen er en vakker og særmerket dal, og at Vigdøla med sine rolige strekninger, fosser og stryk er et viktig element i landskapet. Vigdalen er dessuten mye nyttet for friluftsliv av folk fra bygda og turister på veg inn i Breheimen.

Sogn og Fjordane turlag poengterer også viktigheten av friluftslivet i Vigdalen, og uttaler seg ellers meget negativt mot planene.

En grunneier er negativ til utbyggingen blant annet fordi den fører til redusert tilførsel av vann fra elver som ikke inneholder vann fra breer, til Jostedøla. Dette fører til økt konsentrasjon av breslam, noe som igjen fører til avsetning av breslam og masse i bekever og rolige partier. Han mener at det er blitt et problem i dag på grunn av tidligere utbygging, at Jostedøla blir grunnere og ved stor vannføring flommer elva over dyrket mark og veier. Grunneieren er også skeptisk til at etablerte brønner for drikkevannforsyning vil fungere tilfredsstillende.

Aksjonsnemda «Vestsida – Vigdøla» er en interessegruppe med lokal forankring mot Statkraft sine utbyggingsplaner og bestrider sterkt konsesjonssøknadens vurderinger innenfor de fleste fagområder.

NVE sin behandling og innstilling[rediger | rediger kilde]

NVE mener at konsekvensutredningen som er gjort i forbindelse med konsesjonssøknaden er tilfredsstillende. Konsekvensutredningen er utført for alle de fagtemaer som KU-programmet som NVE har fastsatt. Kunnskapsgrunnlaget er også tilfredsstillende. Dermed mener NVE at de kan avgi innstilling i saken, og at Olje- og energidepartementet kan gi fatte vedtak.

NVE mener at avbøtende tiltak som minstevannføring og terskler i elva nedenfor inntaket vil være tilstrekkelig for å sikre landskapsverdier. Når det gjelder friluftsliv påpekes det at det er området overfor tiltaksområdet som har verdi. Det er ikke turstier i området langs elva fra inntaket og ned til utløpet. Videre vurderes det at den ventede vannføringsreduksjonen i Jostedøla på 3-4 % ikke vil ha noen innvirkning på friluftsliv. NVE legger i sin konsesjonsbehandling vekt på at Vigdøla kraftverk vil produsere fornybar energi og sammen med andre vannkraftutbygginger innfri landets forpliktelser om produksjon av ny, fornybar energi. Særlig positivt er det at utbyggingen vil benytte en stor grad av eksisterende anlegg. Avbøtende tiltak vil redusere de påviste konsekvensene til akseptabelt nivå. NVE anbefaler at Statkraft får bygge Vigdøla kraftverk.

Kilder[rediger | rediger kilde]