Victoria: An Empire Under the Sun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Victoria: An Empire Under the Sun
UtviklerParadox Entertainment
UtgiverPan Vision (Norge)
Strategy First
DistributørSteam
GOG.com[1]
Siste versjon1.04
PlattformWindows, Macintosh
Utgivelse2003
SjangerStrategispill
ModusEnspiller, flerspiller
Format1 x CD-ROM
Nettstedwww.paradoxplaza.com
Del av serien Victoria

Victoria: An Empire Under the Sun (ofte kalt bare Victoria) er et sanntidsstorstrategispill for PC. Spillets handling er lagt til industrialismen og første verdenskrig, og fortsetter fra få år etter der Europa Universalis II slutter, og varer til mellomkrigstidens start.

Ulikt tidligere Paradox Games, som enten fokuserte på utforskning og kolonisering (Europa Universalis) eller krigføring (Hearts of Iron), fokuserer Victoria på domestisk kontroll av nasjonen, og tar for seg industrialisering og sosiale og politiske forandringer i et land. Spillet tillegger stor viktighet i samfunnsøkonomi, og har et komplekst markedssystem som blir beskrevet som et av de beste økonomiske simulatorer noensinne laget, og den er basert på tilbud og etterspørsel og avgjørelser om proteksjonisme eller frihandel er det hensiktmessige i hvert tilfelle. Fans av Paradox-spillene har påstått at dette er det dypeste spillet Paradox har laget så langt, og derfor har det oppnådd stor popularitet i Paradox' fanskare. Til tross for dette fikk Victoria ikke strålende omtaler da det ble utgitt, og fikk i gjennomsnitt 60,4% som karakter fra de mest kjente spillanmelderne (ifølge GameRankings. Kritikere til spillet nevner ofte spillets svært bratte læringskurve som en årsak bak den begrensede suksessen, i tillegg til spillets forholdsmessige foreldede grafikk.

Spillmekanikk[rediger | rediger kilde]

Seierspoeng[rediger | rediger kilde]

Hovedmålet i spillet er å være nasjonen som avslutter med flest seierspoeng. For å få seierspoeng, må man oppnå suksess i en eller flere av tre kategorier:

  • Prestisje – underlegge seg kolonier, implementere sosiale og politiske reformer, drive forskning etter nye teknologier eller gjennom historiske hendelser.
  • Industri - bygge fabrikker, konvertere bønder og primærnæringsarbeidsmenn til industriarbeidere og forbedre nasjonens infrastrukturelle nettverk.
  • Militær – størrelsen og kvaliteten på nasjonens hærstyrker og krigsflåte.

Den kombinerte summen av disse tre kategoriene avgjør vinneren av spillet. Imidlertid har bare noen få land kapasiteten til å vinne spillet om man spiller et normalt spill, siden nasjonene begynner med langt ifra de samme forutsetningene. Vinnerne blir stort sett de høyt utviklede Europeiske landene med store landområder, som Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Russland, USA eller en sjelden gang Kina. Derfor pleier mange spillere foretrekker å spille med andrerangs nasjoner som Brasil, Nederland eller Japan å sette sine egne mål for spillet, som for eksempel å dominere Sør-Amerika i Brasils tilfelle, beseire Belgia for Nederland eller simpelthen å holde nasjonen sin selvstendig, om man velger veldig små nasjoner eller nasjoner med krigshissige naboer eller kolonimakter som har tenkt seg territoriet ditt.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Det økonomiske systemet i Victoria prøver å simulere flyten av ressurser i verdensmarkedet. Hver provins i spillet produserer en ressurs. Noen ressurser, som hvete, er i første omgang etterspurt av POPs (befolkningen), og kan selges direkte til disse. Andre materialer, som trevirke, konsumeres i størst grad av industrien, men kan også bli solgt direkte for mindre fortjeneste. Spilleren har en rekke valg for hvorledes økonomien skal bygges opp å velge mellom, forutsatt at de har tilgang til de nødvendige råvarene. Alle ressurser kan bli sanket fra provinsene eller produsert av industrien. De kan også kjøpes på verdensmarkedet, og her selges varer til den kjøper som har høyest prestisje først, deretter de neste i samme rekkefølge.

Ressurser[rediger | rediger kilde]

Victoria har 47 separate ressurser, som blir produsert via provinsenes produksjon og innhenting her, eller industriell produksjon (eller i noen tilfeller begge deler). Viktige ressurser i spillet, er blant annet:

  • Stål, viktig for å bygge ny industri og jernbane, og generelt lønnsom å produsere;
  • Kull, brukes i produksjon av svært mange ressurser;
  • Svovel, en flaskehals i produksjonen av våpen og ammunisjon.
  • Kostbart metall, en veldig dyr luksusvare, som spiller en birolle i å endre klassestrukturen i samfunnet;
  • Opium, en dyr luksusvare og en hovedsakelig motivator for aggresjon og imperialisme mot Asia;
  • Maskindeler, nødvendig for bygging av ny industri og jernbane og generelt en flaskehals i industrialisering.

Selv-forsynbarhet eller markedsdominans in disse varene er ofte en stor taktisk målsetning for spillere.

Industrialisering[rediger | rediger kilde]

Spillet fokuserer på industrialisering i et land, drevet av teknologisk forskning. Maskindeler er industrialiseringens valuta, og behøves for mange industrirelaterte aksjoner, som å bygge fabrikker eller forbedre jernbanen.

Diplomati[rediger | rediger kilde]

Diplomati er behandlet bilaterært (mellom to nasjoner); nasjoner kan foreta diplomatiske aksjoner ved å bruke diplomater fra en variabelt stor årlig pott av diplomater, og kan tilby traktater og avtaler med andre stater. Spillere kan bruke penger til å forbedre relasjonene med andre makter; tilby å forhandle for teknologi, territorii, kolonielle krav og penger, signere alliansepakter eller defensive avtaler, kreve oppgivelse av kolonisering i enkelte områder, eller erklære krig.

Krigføring[rediger | rediger kilde]

Krigføring i Victoria er en spesiell omstendighet av diplomati, der to spillere prøver å invadere hverandres nasjonale eller kolonielle territorier. Det er abstrakt gjennomført i spillet, og består av divisjoner som marsjerer inn i fiendtlig territorium og kjemper en automatisk kontrollert kamp som spilleren ikke har noe kontroll over bortsett fra å sende inn forsterkninger eller trekke seg fra kampen. Kampeffektivitet, kan imidlertid bli påvirket av spilleren. Å tilsette generaler eller admiraler øker moralen og mengden organisasjon til en tropp. Det samme gjør teknologiske fremskritt innen krigføring. Å utbygge jernbanenettet i provinser gir også provinsforsvareren ytterligere boni i kamp, bortsett fra den åpenlyse fordelen av kjappere troppeforflytninger. Provinser kan også få sine festningsverker utbygd, og tropper vil forskanse seg når de står lenge nok stille i en provins, hvilket gir enorme fordeler i kamp.

Det endelige målet i krig varierer fra krig til krig, men er dramatisk forskjellig fra målet i andre strategispill: det er som regel veldig vanskelig å utføre store skader på en fiendes økonomi i en enkel krig, okkupert territorium er bare midlertidig i hendene til okkupasjonsmakten, og etterkrigens territorielle fortjenester er oftest beskjedne og vanskelige å kue så de ikke gjør opprør.

Å erklære krig eller vinne provinser fra siviliserte land uten foruteksisterende krav på dette landet, fører til at en faktor kalt 'badboy-faktoren' økes, hvilket kan føre til at diplomati blir vanskeligere, og i verste fall kan føre til en uttømmende krig fra makter i nærheten. Krigshissere opplever oftest radikalt hvor isolerte de blir fra verdenssamfunnet og hvor ofte, nesten konstant, de får krigserklæringer mot seg, når badboy-faktoren blir for høy.

Victoria: Revolutions[rediger | rediger kilde]

7. juni 2006 annonserte Paradox en kommende utvidelse til Victoria som skulle bli tilgjengelig kun fra Gamersgate. Dette ble imidlertid senere forandret, siden fansen av spillet krevde en salgbar versjon. Victoria: Revolutions har de følgende hovedpunkter som skiller det fra ikke-utvidet versjon:

  • Spillet varer 15 ekstra år, hvilket utvider Victoria inn i mellomkrigstiden.
  • Et utvidet teknologitre for mellomkrigsperioden, som inneholder blant annet fly og hangarskip.
  • En DOOMSDAY-konverterer som tillater spillere å fortsette kampanjen sin i Hearts of Iron II: Doomsday.
  • Et forbedret valg- og politikksystem, som tillegger spillet et nytt lag av realisme.
  • En ny ideologi; fascismen.
  • Et overhalet militærsystem, som vil bli tilknyttet spillernes poliseavgjørelser.
  • Et nytt økonomisk system, som bringer inn enda mer realisme gjennom forskjellige økonomiske modeller.

Med denne ekspansjonen, er det nå mulighet å spillet en ni hundre års sammenhengende kampanje ved å kombinere Paradox' fire hovedutgivelser: (Crusader Kings, Europa Universalis II, Victoria og Hearts of Iron II: Doomsday) og konvertere mellom disse ved hjelp av offisielle og tredjepartis konverterere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GOG.com[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]