Vicente Martín y Soler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vicente Martín y Soler

Vicente Martín y Soler (* 2. mai 1754 i Valencia; † 11. februar 1806 i Sankt Petersburg) var en spansk komponist fra musikkens klassisisme.

Han skrev ballettmusikk og ikke minst en rekke operaer innen både seria- og buffa-genrene. Selv om han knapt er kjent i dag, ble han i sin egen tid sammenlignet med Mozart og gikk under tilnavnet «den valensianske Mozart».

Som barn var Vicente Martín y Soler korsanger ved katedralen i Valencia. Etter musikkstudier hos Giovanni Battista Martini i Bologna flyttet han til Madrid i 1775. Der oppførte han sin sannsynligvis første opera, Il tutore burlato. Senere oversatte han den til spansk, tilpasset den til Zarzuela-formen og kalte den La Madrileña. I Madrid vant han den senere kong Karl IVs gunst. Endelig reiste han til Napoli for å arbeide hos den kongelige familien i byen, også de av huset Bourbon

Martín y Soler arbeidet i Napoli mellom 1777 og 1785, der han befestet sitt ry som komponist. I 1779 lyktes det ham å få oppført seriaen Ifigenia in Aulide i det storslåtte Teatro di San Carlo. I de følgende årene ble operaene hans oppført også andre steder i talia, blant annet Andromaca, L’amore geloso, In amor ci vuol destrezza og Le burle per amore. I 1785 fikk han et tilbud fra Wien.

Wien var den gang sentrum for italiensk opera, og her ble Martín y Soler hurtig venn med den populære librettisten Lorenzo da Ponte, som på denne tiden også samarbeidet med komponister som Mozart og Salieri. Av samarbeidet med de Ponte oppsto nå tallrike operaer. I 1786 ble operaene Il burbero di buon cuore og Una cosa rara med tekst av Lorenzo da Ponte uroppført. Mozart siterte en melodi fra finalen i første akt av Una cosa rara i bordscenen i finalen av Don Giovannis andre akt.

Sommeren 1788 aksepterte Martín y Soler et tilbud om å bli tsarina Katerina den stores hoffkomponist i Sankt Petersburg. Der komponerte han ni operaer, mange av dem med russisk språk.

Fra 1793 til 1796 bodde han i London, der han uroppførte La capricciosa corretta, også den med tekst av da Ponte. Operaen ble en fiasko og han vendte tilbake til Sankt Petersburg som hoffkomponist. I sine siste år i Russland underviste han stort sett, og komponerte forholdsvis lite. Han var aktiv til sin død.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]