Vetulonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsikt over Vetulonia.
Lokaering av provinsen Grosseto

Vetulonia, tidligere kalt for Vetulonium eller Vatluna, var en etruskisk oldtidsby i Etruria, Italia, på det sted som i dag er dekket av den moderne landsbyen Vetulonia. Opp til 1887 hadde landsbyen navnet Colonnata og Colonna di Buriano: stedet er for tiden en frazione av kommunen Castiglione della Pescaia med rundt 400 beboere.

Landsbyen ligger 300 meter over havnivået, omtrent 16 km direkte nordvest for Grosseto på nordøstsiden av åsene som går fra den flate Maremma og danner forhøyingen Castiglione.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vetulonia har etruskiske opprinnelse. Den greske skribenten Dionysios fra Halikarnassos[1] plasserer byen innenfor den latinske forbundet mot Roma på 600-tallet f.Kr.. I henhold til Silius Italicus[2] overtok romerne deres magistrat-insignier, liktorenes stav og fasces og curulestol fra Vetulonia. I 1898 ble det i en grav på stedets necropolis avdekket en bunt med jernstaver med tobladet øks i midten. Plinius den eldre og Klaudios Ptolemaios siterer også byen. De rike innredningene i to graver vitner om byens betydning.

Den cyklopisk mur.

Den såkalte Mura dell'Arce (cyklopisk mur) dateres sannsynligvis fra ca. 400-tallet f.Kr. og flyfoto har avslørt ytterligere utstrekninger som viser Vetulonias politiske og kommersielle betydning, blant annet var den kjent for sin gullsmeder. Under Romerriket sank dens betydning, også grunnet spredning av malaria. Lite er kjent fra middelalderens Vetulonia: den ble bestridt av abbedene av San Bartolomeo di Sestinga og Lambardi-familien i Buriano, og ble tatt i besittelse av kommunen Massa Marittima i 1323. Ni år senere ble den overført til Siena.

Stedet for oldtidsbyen skal ligge på Poggio Castiglione i nærheten av Massa Marittima, hvor det er levninger var bygninger, muligens bymuren. Byen ble omdøpt til Vetulonia ved kongelig påbud i 1887. De kulturgjenstandene som ble avdekket på gravlunden, hvor mer enn 1000 graver er blitt utgravd, er nå i museer i Grosseto og Firenze. Den viktigste gravene, i dette «rikeste og mest interessante gravgruppe i nordlige Etruria».[3], ble dekket som en gravhaug og danner fortsatt en fremtredende kjennetegn i landskapet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dionysios, iii.52.
  2. ^ Punica VIII.485ff
  3. ^ Larissa Bonfante Warren, i anmeldelsen av Giovannangelo Camporeale: La Tomba del Duce, Vetulonia vol. I (Istituto di studi etruschi ed italici) Florence: Olschki) 1967, i American Journal of Archaeology 73.4 (Oktober 1969:484.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 42°51′34″N 10°58′16″Ø