Vestskogen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Vestskogen sentrum»)
Kjernåsveien med Statoil, Kiwi og Høyblokka i bakgrunnen. Dette utgjør Vestskogens sentrum.

Vestskogen er et område på Nøtterøy i Færder kommune i Vestfold. Det består av et stort sett sammenhengende boligområde som ble anlagt i en skog vest på Nøtterøy i 1960-åra, og har om lag 3000 innbyggere. Vest i Vestskogen er det et skogsområde ned mot Vestfjorden, med en rekke mindre sandstrender med svaberg. I øst ligger Prestegårdsskogen, mens Hella utgjør den sørlige grensa. I nordøst vokser Vestskogen sammen med Teie.

I Vestskogen ligger blant annet Vestskogen skole og en Steinerskole. Vestskogen er et eget poststed, og har postnummeret 3142. Postkontoret i Vestskogen er lagt ned, og kundene må nå bruke Borgheim postkontor.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Området fikk navnet Vestskogen i 1963, samtidig som disposisjonsplanen for utbygginga av skogen ble presentert.[1] Navnet kommer av at det var et skogsområde vest på Nøtterøy. Før dette hadde ikke skogen noe offisielt navn, og ble som vanligvis omtalt som Skauen. Enkelte kalte den Fosaas-skauen, etter en av gårdeierne i området. Et annet navn var Presteskauen, på grunn av den nærliggende Nøtterøy prestegård.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Amundrødveien er en av gjennomfartsårene i Vestskogen.

Vestskogen befinner seg nordvest på Nøtterøy. Området avgrenses av Vestfjordveien i nord og nordøst, Prestegårdsskogen i øst og sørøst, Hella i sør og Vestfjorden i vest.

Vestskogens sentrum ligger på sørsida av Kjernåsveien, som krysser Vestskogen fra øst til vest. Her er det en dagligvarehandel, en bensinstasjon, en åtteetasjers høyblokk med eldreboliger kjent som Høyblokka, og fem treetasjers boligblokker. Den største delen av Vestskogen befinner seg nord for sentrum, og består av en rekke småveier, hovedsakelig med eneboliger, hvorav de fleste har navn etter fugler, og er derfor kjent som «fugleveiene». Dette området var det første som ble bygd ut, og her ligger også Vestskogen skole. I nordøst vokser Vestskogen sammen med Teie, og i nordvest går det over i Munkerekka nede ved kysten.

Området av Vestskogen som befinner seg umiddelbart sør for sentrum, heter Labakken. Sørvest for dette ligger de såkalte «blomsterveiene», tre sløyfeveier med blomsternavn med innkjøring fra Amundrødveien, som går parallelt med kystlinja og forbinder Vestkogen med Munkerekka i nord og Hella og Borgheim i sør. Nesten nede ved kysten vest for Amundrødveien ligger Tørkopp, samt sjømannsboligene i Niels Werrings vei. Den sørligste veien i Vestskogen er Hellalia, som befinner seg sør for blomsterveiene og ble anlagt i 1990-åra. Mellom blomsterveiene og Labakken ligger Aronsletta og resten av Prestegårdsskogen, som utgjør den ubebygde delen av skogen som boligområdet ble anlagt i.

Vestskogen er ikke bebygd helt ned til vannet, og kyststripa består av flere mindre strender, svaberg og skog. De mest brukte strendene er de langgrunne sandstrendene på Tørkopp og Vangen, samt ei lita strand på Skogro. Ved strendene er det grassletter og noe svaberg, og på Tørkopp kan man dessuten bade fra ei brygge.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Vestskogen i 1968
Aronsletta

Det aller meste av området som i dag er Vestskogen, var dekka av skog fram til 1960-åra. Det var noe bebyggelse nord i området, og kun noen små jordlapper i Labakken, på Aronsletta og ved Tørkopp. Skogen hadde to sletter som ble brukt til fotball og andre aktiviteter: Aronsletta, som fins den dag i dag, og den såkalte Kuruka, som lå omtrent i krysset mellom Kjernåsveien og Fasanveien.

Den første veien i området var Vestfjordveien helt nord Vestskogen, som går fra Kirkeveien vestover til Munkerekka nede ved Vestfjorden. Den er utgangspunktet for veisystemet nord og øst i Vestskogen, og i 1894 ble de to første tomtene utparsellert ved den. På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygd en rekke boliger og veistubber i det som i dag er Grågåsveien, Stærveien, Svaleveien og Steindulpveien, som ble forlenga i etapper. De nye veiene fra Vestfjordveien gikk slakt nedover, og ettersom de fikk tildelt fuglenavn, var området på den tida kjent som Kvidrelia.

Etter andre verdenskrig økte innbyggertallet i kommunen kraftig, noe som førte til mangel på boliger. I 1946 ble Nøtterøy Boligbyggelag etablert, og det ytra i 1960 ønske om et stort antall nye tomter på øya. Dette førte til at kommunen på en pressekonferanse 23. august 1963 la fram et reguleringsprosjekt som skulle bli det mest omfattende i Nøtterøys historie. I denne planen fikk det nye området navnet Vestskogen, og om lag 2000 mål skog skulle gjøres om til boligområde. Prosjektet hadde to forutsetninger, som begge kom på plass: det måtte bygges et kloakkrenseanlegg nede ved sjøen på Tørkopp, og Munkerekka og Hella måtte bindes sammen, med det som ble hetende Amundrødveien.

I disposisjonsplanen skulle det i sentrum av Vestskogen anlegges et 14 mål stort sørvisområde som skulle inneholde «et hybelhus, et kontorbygg med post, bank og legekontor, bensinstasjon prydpark, barnehave med leskur som kunne brukes som paviljong om kvelden, parkeringsplass, lekeplass, bakeri/konditori med uteservering, håndverk og industri». Dette skulle ha navnet Vestskogen Torv, og skulle etter hvert fylles med en rekke spesialforretninger. Denne ambisiøse planen ble imidlertid ikke fulgt, og Vestskogen sentrum framstår i dag som mye mer moderat. I 1965 ble det åpna en nærbutikk i Bregneveien 1, sør i Vestskogen, som var virksom fram til mars 1969, da den nye matbutikken sto ferdig i sentrum.

Boligblokkene i Vestskogen

De fem boligblokkene langs Kjernåsveien skulle ifølge disposisjonsplanen fra 1963 ha over 200 leiligheter til sammen. Planen fikk mye motbør, men gikk etter hvert igjennom etter at de var redusert til 177 leiligheter. Bygginga av dem starta opp i 1965, og de sto ferdig to år seinere. I samme periode ble Vestskogen skole oppført. Høsten 1967 var også blomsterveiene fullt utbygd, og det samme var de fleste av fugleveiene. Det var lagt strenge restriksjoner på eneboligene og garasjene når det gjaldt størrelse og avstand fra nabotomtene og fra veien.

To store veier som ifølge den opprinnelige disposisjonsplanen skulle forbinde Vestskogen med Kirkeveien, ble aldri satt ut i livet. Den ene skulle gå fra Labakken via den nåværende Nyhusveien, mens den andre skulle bygges like vest for Prestrud og komme ut på Amundrødveien omtrent der Hellalia ligger i dag. Det at disse ikke ble bygd, gjorde at en mye større del av Prestegårdsskogen ble spart enn det som var planen. Andre elementer som aldri ble anlagt, var blant annet en rekke spesialforretninger i høyblokka, som opprinnelig skulle være et sjuetasjers hybelhus, minst seks barnehager mellom høyblokka og skolen, samt en undergang under Kjernåsveien.

Labakken, som befinner seg rett øst for senteret, ble bebygd noe seinere. De fire første familiene flytta inn i 1972, og to år etter var første del av stedet ferdigbygd. Der etablerte også Steinerskolen seg i 1979. Øst for denne åpna det i 1988 et medisinsk senter. I de påfølgende tiåra var det en del utbygging rundt sentrum av Vestskogen, og i tillegg ble det anlagt en helt ny vei sør for blomsterveiene på grensen mot Hella, som fikk navnet Hellalia.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Poststedet Vestskogen hadde 3029 innbyggere i 2012.[3] Hos Statistisk sentralbyrå dekkes Vestskogen hovedsakelig av tre statistiske grunnkretser (som ikke stemmer overens med kommunens områdeplan): Vestskogen, Vestskogen sentrum og Labakken. De har henholdsvis 1462, 365 og 940 innbyggere (2014),[4] hvilket gir til sammen 2767.

I 1964 hadde Nøtterøy kommune om lag 14 200 innbyggere, samtidig som Vestskogen-området var nesten ubebodd. I løpet av de neste 50 åra, fram til 2014, økte kommunens innbyggertall til rundt 21 200, og Vestskogen sto dermed for nesten halvparten av denne økninga.[5] Per 2014 hadde 190 norske kommuner færre innbyggere enn Vestskogen.[6]

Transport[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Følgende veier har Vestskogen som poststed:

  • Amundrødveien
  • Bjørnebærveien
  • Bokfinkveien
  • Bregneveien
  • Dueveien
  • Fasanveien
  • Flaggspettveien
  • Fugleveien
  • Furumoveien
  • Furusetveien
  • Grågåsveien
  • Hellalia
  • Jerpeveien
  • Kjernåsveien
  • Konvallveien
  • Korsnebbveien
  • Labakken
  • Lerkeveien
  • Linerleveien
  • Meiseveien
  • Munkerekkveien
  • Munkholmveien
  • Munkoddveien
  • Myrveien
  • Måltrostveien
  • Niels Werrings vei
  • Orreveien
  • Rugdeveien
  • Rødstrupeveien
  • Sidensvansveien
  • Skogstjerneveien
  • Steindulpveien
  • Storknebbveien
  • Stærveien
  • Svaleveien
  • Svartorveien
  • Tiurveien
  • Tørkoppveien
  • Ugleveien
  • Vaktelveien
  • Vestfjordveien
  • Veståsveien

Buss[rediger | rediger kilde]

Vestfold Kollektivtrafikk har éi bussrute gjennom Vestskogen: rute 116 mellom Borgheim og Skallevold, via Kaldnes og Tønsberg. I Vestskogen har den fire stoppesteder: Amundrødveien/Fugleveien, Amundrødveien/Kjernåsveien, Bregneveien og Hellalia.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gulbrandsen (2014), s. 69.
  2. ^ Nøtterøy kommune: Badeplass Arkivert 20. januar 2015 hos Wayback Machine.
  3. ^ Informasjon om 3142 Vestskogen Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine.
  4. ^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser
  5. ^ Gulbrandsen (2014), s. 69.
  6. ^ Gulbrandsen (2014), s. 79.
  7. ^ Vestviken Kollektivtrafikk: Lokalruter i Vestfold Arkivert 20. januar 2015 hos Wayback Machine.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Christophersen, Egil (2010). Nøtterøys historie: 1900-tallet. Bind 2. Nøtterøy 1940–2000. Krig og okkupasjon – velstand – makt og avmakt. Nøtterøy: Nøtterøy kommune. ISBN 978-82-991504-5-3. 
  • Gulbrandsen, Terje F. (2014). «Da Vestskogen ble landsby». Njotarøy 2014: 69–79.