Verruca vulgaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngImportert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.
Verruca vulgaris
Verruca vulgaris
Fotvorter på stortåa
ICD-10-kode B07
ICD-9-kode 078.1
DiseasesDB 28410
MedlinePlus 000885
eMedicine emerg/641 

Verruca vulgaris er en type vorte som er vanlig å ha på føttene og hendene.

Den er smittsom og oppstår når det forårsakende papillomaviruset kommer ned i underhuden og infiserer hudcellene som deler seg i underhuden. Fotvorter smitter lett i svømmebasseng og i dusjanlegg for flere, for eksempel i forbindelse med gymnastikksaler eller svømmehaller. De som oppdager at de har fotvorter bør la være å benytte slike anlegg til vorten er behandlet.

Cellene som vanligvis skal danne litt harde plateformede celler blir høye tynne staver som rekker fra laget der hudcellene deler seg og opp til hudoverflaten.

På steder som ikke er utsatt for trykk står vorten litt opp fra hudens overflate. Under foten blir vorten trykket inn når vi går på fotsålen slik at vorten virker flatere der.

Disse fotvortene er vanlig hudfarget.

Viruset som forårsaker disse fotvortene bekjempes av kroppen med et immunglobulin i en gruppe som kalles IgG. Dette er et antistoff som kroppen produserer, men det tar omkring et år for å få opp produksjonen. Dette er årsaken til at det tar omkring et år før fotvorten forsvinner av seg selv. Det kan nevnes at forkjølelse og influensa bekjempes av IgA som det bare tar ca. en uke å få opp produksjonen av.

Behandlingsmåter[rediger | rediger kilde]

Den mest effektive behandlingen er å bruke lokalbedøvelse og skrape vekk vorten med en spesiell skarp skje som er et solid håndtak med en halvkuleformet ende, med kulediameter 3-4 mm. Da skrapes de spesielle høye stavformede cellene vekk. Etterpå brukes en voks/fettstift med sølvnitrat som virker etsende på cellene i bunnen og siden av såret før resten av sølvnitratet skylles vekk. Denne behandlingen er smertefull når bedøvelsen settes.

En annen behandlingsmåte som ofte er effektiv, er frysing av vorten. En vattpinne eller enden av en sonde kjøles ned av flytende nitrogen eller kullsyre som fordamper. Vattpinnen eller sonden holdes mot fotvorten så den fryses ned.

En tredje behandlingsmåte som sjeldnere er effektiv, er en oppløsning som løser opp hudcellene og lager et tynt lag over huden og holder fuktigheten inne. Oppløsningen heter Verucid og kan fåes uten resept.

Siden fotvorter forsvinner av seg selv etter lang tid, og de er plagsomme å ha, dukker det opp mange rare behandlingsmåter og «kjerringråd». Den behandlingen som er i bruk når vorten forsvinner av seg selv, får gjerne æren for at vortene er blitt borte. Slik har det oppstått mange behandlingsmåter for fotvorter.