Veronikas to liv
| Veronikas to liv | |||
|---|---|---|---|
| Orig. La double vie de Véronique | |||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Regissør | Krzysztof Kieślowski | ||
| Produsent | Leonardo De La Fuente | ||
| Manus | Krzysztof Kieślowski Krzysztof Piesiewicz |
||
| Medvirkende | Irène Jacob | ||
| Musikk | Zbigniew Preisner | ||
| Sjeffotograf | Sławomir Idziak | ||
| Klipp | Jacques Witta | ||
| Utgivelsesår | 1991 | ||
| Lengde | 98 min | ||
| IMDb-profil | |||
Veronikas to liv (fransk: La double vie de Véronique; polsk: Podwójne życie Weroniki) er en fransk-polsk film fra 1991, regissert av Krzysztof Kieślowski. Han har også skrevet manuset, sammen med Krzysztof Piesiewicz, og musikken er komponert av Zbigniew Preisner. Filmen vant tre priser under Filmfestivalen i Cannes i 1991.
Dette var den første filmen som Kieślowski laget delvis utenfor Polen, og de deler av filmen som finner sted i Polen tar i liten grad opp de store sosiale omvendinger som fant sted i Polen på denne tiden, midt under Sovjetunionens oppbrudd. En av nøkkelscenene i filmen foregår midt i en stor politisk protest i Kraków, men kameraet fokuserer kun på hvordan situasjonen oppleves av en turist.
På samme måte som i Blå, som skulle komme ut tre år senere, er Preisners filmmusikk en viktig del av handlingen. Kieślowski eksperimenterer også med bruk av fargefilter for å skape en fantasipreget, overjordisk stemning, noe han skulle komme til å gjøre i enda større grad under sitt arbeid med Tre farger-trilogien.
Innhold |
Handling[rediger]
Irène Jacob spiller både den polske jenta Weronika, som bor i Kraków i Polen, og Véronique, som bor i Clermont-Ferrand i Frankrike. Selv om de aldri møtes – med unntak av et lite glimt under en politisk protest i Kraków, der Véronique er på besøk som turist – lever de parallelle liv og deler til en viss grad personlighet, som var de dobbeltgjengere. Filmen viser hva som skjer når Weronika velger å ofre alt for en karrière som sanger, og tilsvarende hva som skjer når Véronique velger å avslutte sin karrière som musiker for i stedet å forfølge kjærligheten. Mannen hun involverer seg med lager marionetter og setter opp dukketeater, og gjennom denne symbolikken stiller filmen spørsmål om hvorvidt mennesket egentlig har en fri vilje, eller – som så ofte ellers i Kieślowskis filmer – om alt avhenger av tilfeldigheter.
Historien er blitt oppfattet som en politisk allegori hvori Weronika representerer Polen og Véronique Frankrike eller Vesten. Begge er både kultiverte og sofistikerte, men der Véronique er fri og tilsynelatende velger sin egen skjebje, ofrer Weronika alt, som Polen under annen verdenskrig, og lider en tragisk skjebne som følge av dette.
Medvirkende[rediger]
- Irène Jacob: Weronika / Véronique (Anna Gornostaj dubber stemmen hennes til polsk i første halvdel av filmen)
- Halina Gryglaszewska: Tanten
- Kalina Jędrusik: Damen
- Aleksander Bardini: Dirigenten
- Władysław Kowalski: Weronikas far
- Guillaume De Tonquédec: Serge
- Jerzy Gudejko: Antek
- Philippe Volter: Alexandre Fabbri
Priser[rediger]
- Cannes filmfestival 1991:
- Beste kvinnelige skuespiller: Irène Jacob
- FIPRESCI-prisen: Krzysztof Kieślowski
- Publikumsprisen: Krzysztof Kieślowski
