Veronikas to liv

Veronikas to liv
orig. La double vie de Véronique
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1991
Prod.land	Fransk
Lengde	1 t. 37 min.
Språk	Fransk
Aldersgrense	10 (Norge)
	Bak kamera
Regi	Krzysztof Kieślowski
Produsent	Leonardo De La Fuente
Manusforfatter	Krzysztof Kieślowski; Krzysztof Piesiewicz
Musikk	Zbigniew Preisner
Sjeffotograf	Sławomir Idziak
Klipp	Jacques Witta
	Foran kamera
Hovedrolle(r)	Irène Jacob
	Eksterne lenker
	IMDb

Veronikas to liv (fransk: La double vie de Véronique; polsk: Podwójne życie Weroniki) er en fransk-polsk film fra 1991, regissert av Krzysztof Kieślowski. Han har også skrevet manuset, sammen med Krzysztof Piesiewicz, og musikken er komponert av Zbigniew Preisner. Filmen vant tre priser under Filmfestivalen i Cannes i 1991.

Dette var den første filmen som Kieślowski laget delvis utenfor Polen, og de deler av filmen som finner sted i Polen tar i liten grad opp de store sosiale omvendinger som fant sted i Polen på denne tiden, midt under Sovjetunionens oppbrudd. En av nøkkelscenene i filmen foregår midt i en stor politisk protest i Kraków, men kameraet fokuserer kun på hvordan situasjonen oppleves av en turist.

På samme måte som i Blå, som skulle komme ut tre år senere, er Preisners filmmusikk en viktig del av handlingen. Kieślowski eksperimenterer også med bruk av fargefilter for å skape en fantasipreget, overjordisk stemning, noe han skulle komme til å gjøre i enda større grad i sitt arbeid med Tre farger-trilogien.

Handling[rediger | rediger kilde]

Irène Jacob spiller både den polske jenta Weronika, som bor i Kraków i Polen, og Véronique, som bor i Clermont-Ferrand i Frankrike. Selv om de aldri møtes – med unntak av et lite glimt under en politisk protest i Kraków, der Véronique er på besøk som turist – lever de parallelle liv og deler til en viss grad personlighet, som var de dobbeltgjengere. Filmen viser hva som skjer når Weronika velger å ofre alt for en karrière som sanger, og tilsvarende hva som skjer når Véronique velger å avslutte sin karrière som musiker for i stedet å forfølge kjærligheten. Mannen hun involverer seg med lager marionetter og setter opp dukketeater, og gjennom denne symbolikken stiller filmen spørsmål om hvorvidt mennesket egentlig har en fri vilje, eller – som så ofte ellers i Kieślowskis filmer – om alt avhenger av tilfeldigheter.

Historien er blitt oppfattet som en politisk allegori hvori Weronika representerer Polen og Véronique Frankrike eller Vesten. Begge er både kultiverte og sofistikerte, men der Véronique er fri og tilsynelatende velger sin egen skjebje, ofrer Weronika alt, som Polen under annen verdenskrig, og lider en tragisk skjebne som følge av dette.