Verkhojanskfjellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verkhojanskfjellene (russisk Верхоянский хребет; Verkhojanskij khrebet) er en fjellkjede øst i Sibir med en lengde på rundt 1000 km gjennom republikken Sakha i Russland. Den danner en stor bue mellom elvene Lena og Aldan i vest og Janaelven i øst. Den høyeste fjelltoppen ligger i sør og er 2480 meter over havet. Det er kull, bly, sølv og sink i fjellene. Fjellkjeden ligger like vest for grensen mellom Eurasiaplaten og den nordamerikanske plate^[1].

Den laveste temperaturen som er målt i et bebodd område er registrert i denne regionen, som har et dypt snødekke det meste av året. Under siste glasiale maksimum hadde fjellkjeden store isbreer som har gitt fjellene en alpin karakter.