Traktaten i Verdun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Verdun-traktaten)
Gå til: navigasjon, søk
Delingen av Karl den Stores rike

Traktaten i Verdun fra 843 delte de tre overlevende sønnene av den tysk-romerske keiseren og frankiske kongen Ludvig den fromme hans karolingiske rike i tre kongedømmer.

  • Vestfranken ble regjert av Karl II. (Karl den skallete)
  • Østfranken ble regjert av Ludvig II. (Ludvig den tyske)
  • Midtriket ble regjert av Lothar I.

Alle brødrene var allerede etablert i hvert sitt kongedømme, Lothar i Italia, Ludwig i Bayern og Karl i Aquitaine. Lothar fikk den sentrale delen, Lavlandene (det nåværende Benelux), Lorraine, Alsace, Burgund, Provence og Italia, og som romersk keiser også overherredømme over brødrenes kongeriker. Ludvig fikk den østlige delen, som utviklet seg til dagens Tyskland, og Karl fikk den vestlige delen, som kom til å utvikle seg til dagens Frankrike.

Selv om traktaten ofte ansees som begynnelsen på slutten av Karl den stores rike, reflekterte den i virkeligheten bare fortsettelsen av den frankiske idéen om delelig arv fremfor primogenitur.