Verdensmesterskapet i rugby union 2011

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Verdensmesterskapet i rugby union 2011 var det sjuende Verdensmesterskapet i rugby union, og ble arrangert i New Zealand fra 9. september til 23. oktober 2011. International Rugby Board bestemte dette på et møte i Dublin 17. november 2005. De andre søkerlandene var Sør-Afrika og Japan. Det var første gang New Zealand arrangerte et fullt verdensmesterskap i rugby union; i 1987 delte New Zealand og Australia arrangementet. Sør-Afrika er regjerende mestre.

New Zealand ble verdensmester etter å ha slått Frankrike i finalen. Australia tok tredjeplassen.

20 lag deltok i mesterskapet. Sør-Afrika var regjerende mester, men New Zealand ledet verdensrankingen per 1. oktober 2011.

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

12 lag kvalifiserte seg etter VM 2007:

De øvrige åtte plassene ble fylt etter kvalifiseringer.

  • Afrika: Namibia Namibia kvalifiserte seg.
    • 14 lag deltok.
    • Semifinaler, juni 2009 med en kamp i hvert land:
    • Finale, november 2009, en kamp i hvert land:
      • Namibia – Tunisia 40–23 (sammenlagt).
  • Amerika: Canada Canada og USA USA kvalifiserte seg.
    • 18 lag deltok.
    • Canada og USA var seedet, og møtte hverandre til kamp hjemme og borte om den første VM-plassen i juli 2009. Taperen kunne også kvalifisere seg i kamp mot vinneren fra resten av Amerika.
    • Semifinaler, april og mai 2009 i Uruguay:
    • Finale 2, november 2009, en kamp i hvert land:
      • USA – Uruguay 54–28 (sammenlagt).
  • Asia: Japan Japan kvalifiserte seg.
    • 11 lag deltok.
    • Den årlige asiatiske femlandsturneringen er i 2010 også VM-kvalifisering. Turneringen spilles som enkel serie, hvor hvert land har to hjemme- og to bortekamper. Kampene spilles mellom 25. april og 24. mai 2010. Vinneren kvalifiserer seg for VM.
  • Europa: Georgia Georgia og Russland Russland kvalifiserte seg. Russland er i VM for første gang.
    • 41 lag deltok.
    • Europamesterskapet, 1. divisjon 2008–2010 var også VM-kvalifisering. Turneringen ble spilt som dobbel serie mellom seks lag. De to beste lagene kvalifiserte seg direkte for VM.
      • Georgia vant serien med åtte seire, én uavgjort og ett tap.
      • Russland ble nummer to med sju seire, én uavgjort og to tap, begge mot Georgia.
      • Romania vant 20–9 over Portugal i siste runde av serien, og fikk dermed plass i utslagsrunden etter seks seire, én uavgjort og tre tap.
      • Portugal, Spania og Tyskland ble slått ut.
    • Utslagsrunde: Serie med 5 utslagskamper hvor lag ned fra 3. divisjon C (6. nivå) i EM kan kvalifisere seg. Vinneren kvalifiserer seg for utslagsspill mot tre andre lag fra resten av verden.
      • 1. runde: IsraelSlovenia 26–19.
      • 2. runde: Israel – Litauen 3–19.
      • 3. runde: Litauen – Nederland 6–3.
      • 4. runde: Litauen – Ukraina 16–27.
      • 5. runde (en kamp i hvert land): Romania – Ukraina 94–10 sammenlagt.
  • Oseania: Samoa Samoa tok den ene plassen.
    • 5 lag deltok.
    • Finale, juli 2009, en kamp i hvert land:
  • 20. plass. Sluttspill mellom fire lag om den siste plassen.
    • Semifinaler, ble spilt 17. juli 2010. Laget som lå høyest på verdensrankingen hadde retten til hjemmebane.
      • Romania – Tunisia 56–13.
      • Uruguay – Kasakhstan 44–7.
    • Finale, spilles i november 2010 over to kamper, en på hvert lags hjemmebane.
      • Romania – Uruguay 51–33 (sammenlagt).

Turneringssystem[rediger | rediger kilde]

Turneringen begynner med et gruppespill, hvor de 20 lagene er inndelt i fire grupper á fem lag. Innenfor hver gruppe møter alle lagene hverandre. De to lagene som scorer flest poeng i hver gruppe går videre til kvartfinaler. Herfra går vinnerne videre til semifinaler, og deretter til finalen, hvor vinneren blir mester. De to lagene som taper sin semifinale møtes til en kamp om tredje plass.

Lagene får poeng i gruppespillet etter følgende skala:

  • 4 poeng for seier
  • 2 poeng for uavgjort
  • 1 poeng for tap med 7 poeng eller mindre
  • 0 poeng for tap med 8 poeng eller mer
  • 1 poeng for å score 4 eller flere tries i kampen.

Om to lag i samme gruppe har oppnådd samme antall poeng, rangeres de etter følgende regler:

  1. Vinneren av kampen mellom de to lagene
  2. Forskjellen mellom antall poeng scoret og antall poeng imot
  3. Forskjellen mellom antall tries scoret og antall tries imot
  4. Flest poeng scoret
  5. Flest tries scoret

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Gruppespillet begynner 9. september og avslutter 2. oktober. Trekningen ble foretatt i 1. desember 2008, og de 12 allerede kvalifiserte lagene ble seedet på de tre øverste nivåene basert på verdensrankingen pr. 1. desember 2008. De øvrige åtte lagene ble tilfeldig plassert på de to nederste nivåene.

  • Nivå 1: New Zealand, Sør-Afrika, Australia, Argentina
  • Nivå 2: Wales, England, Frankrike, Irland
  • Nivå 3: Skottland, Fiji, Italia, Tonga
  • Nivå 4: Oseania 1, Europa 1, Europa 2, Amerika 1
  • Nivå 5: Afrika 1, Asia 1, Amerika 2, 20. lag

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Gruppe C[rediger | rediger kilde]

Gruppe D[rediger | rediger kilde]

Utslagskamper[rediger | rediger kilde]

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

  • Wellington, 8. oktober: Irland 10 – 22 Wales
  • Auckland, 8. oktober: England 12 – 19 Frankrike
  • Wellington, 9. oktober: Sør Afrika 9 – 11 Australia
  • Auckland, 9. oktober: New Zealand 33 – 10 Argentina

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

  • Auckland, 15. oktober: Wales 8 – 9 Frankrike
  • Auckland, 16. oktober: New Zealand 20 – 6 Australia

Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

  • Auckland, 21. oktober: Wales 18 – 21 Australia

Finale[rediger | rediger kilde]

  • Auckland, 23. oktober: New Zealand 8 – 7 Frankrike

Kilde[rediger | rediger kilde]