Verdens Ende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°3′29,563″N 10°24′25,715″Ø

Den karakteristiske modellen av et vippefyr på Verdens Ende på Tjøme. Færder fyr kan sees i bakgrunnen drøyt en halv mil ute i Oslofjorden
Tjøme kommunes tusenårssted på Verdens Ende fotografert under en friluftsgudstjeneste i august 2006.
Turgåere på svaberg ved Verdens Ende.

Verdens Ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Vestfold, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Stedet har postnummer 3145.

Verdens Ende er et vernet friområde på cirka 250 dekar. Stedet er et populært utfartssted med vakker natur, svaberg og småholmer, fiskeplasser, gode bademuligheter og flott utsikt utover havet. Den lange steinmoloen danner vern mot vær og vind for en av Tjømes største småbåthavner. Her ligger også flere fiskebåter. Like øst for Verdens Ende ligger det gamle Grepan kystpensjonat, nordvest ligger Moutmarka friområde.

Den vesle restauranten og det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd som turistattraksjoner i 1932, samme år som Vrengen bru ble åpnet for trafikk. Det fantes også et enkelt saltvannsakvarium med fisker og sel. Det ble revet på 1970-tallet, og grunnmuren er nå grillplass. Skulpturen «Sjømannshustruen» av billedhoggeren Nina Nesje ble reist i 2004 på tross av flere protester.

Tjøme kommunes tusenårssted ligger også på Verdens Ende. Det er en sirkelformet plass, hellebelagt i stein med bjelker i heltre som er forankret i steinblokker og fungerer som benker. Plassen har tilgang fra parkeringsplassen med en sti. Tusenårsstedet er utformet av landskapsarkitekt Marianne Leisner.

Verdens Ende er et stedsnavn som ble til på begynnelsen av 1900-tallet, og det oppsto først blant sommergjestene som besøkte stedet. Navnet er direkte knyttet til turisttrafikk og det man i dag kaller merkevarebygging, og badegjestens aspekt er innebakt i navnet. Gamle tjømlinger hadde et helt annet perspektiv på verden. De var sjøfolk og hvalfangere, og var, på 18- og 1900-tallet, kjent med farvann og havnebyer over hele kloden. Det var på ingen måte her på svabergene hjemme verden sluttet; det var heller her den begynte. Det visste alle smågutter på Tjøme for så seint som 50 år siden.

Helgerødtangen var stedets gamle navn, knyttet til Tjømes sørligste gårdbruk, Helgerød. Tidligere var stedet et utkikkspunkt for loser på jakt etter seilskuter.

Brev og kort postlagt på Verdens Ende fikk tidligere et eget stempel.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]