Vepsekasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Enkle hus for leirveps og murerbier, og deres parasitter

Vepsekasse er en kunstig skapt bolig for hullrugere i insektverdenen. Henges den på et solfylt sted blir den gjerne besøkt hele sommeren i flere år.

Insektenes «fuglekasse»[rediger | rediger kilde]

Hos fuglene er det hakkespettene som lager nye hull, senere er hullene bolig for mange andre skapninger som fugler, flaggermus, mår og ekorn. Siden det er mangel på gamle hull, er det konstant boligmangel. Som hakkespettene er det også en rekke insekter som lager hull i trær, blant annet trebukker. På samme måte som i fugleverdenen brukes disse hullene av mange andre etterpå. Mest solitære bier og veps, samt deres parasitter. Disse vepsene og biene lever ikke i samfunn som stikkevepsene og honningbiene, men som enkeltindivider og bruker gamle trebukkganger som oppvekstkammer for neste generasjon.

Gullveps ser på leirveps som bygger, og venter på å slippe til[1] (film)

Levevis[rediger | rediger kilde]

Er det en murerveps, vil den fylle hullet med insekter den har bedøvet med stikkebrodden. Byttet blir bare bedøvet og ikke drept, for da holder det seg lengre ferskt. Når det er sånn passe med bedøvede insekter i hullet, legger hun ett egg i hullet og murer igjen hullet med leire. Kort tid etterpå klekker egget og larven begynner å spise av matpakka vepsemor la igjen til den. Når maten er spist, forpupper larven seg og venter til en varm sommerdag året etter før den klekker og graver seg ut. De solitære biene har en lignende livshistorie. Forskjellen er at biemor fyller hullet med pollen og nektar i stedet for bedøvede insekter.

Parasitter[rediger | rediger kilde]

Tilsynelatende er dette rene idyllen, med larver som er fint forsørget av en god mor som også har sikret avkommet et trygt oppvekstmiljø. Men selvsagt er det noen som lever av andres arbeid. De utrolig vakre gullvepsene er gjøker i insektverdenen. De inspiserer hullene, og der de finner et egg med matpakke ser de sitt snitt til å legge sitt eget egg, før åpningen blir murt helt igjen. Der gullvepsen slipper til, er det dens unge som krabber ut året etter. Så heng vepsekassa opp i solveggen og følg med på alle de små dramaene som kan komme til å skje hele sommeren – de forskjellige artene har forskjellig flyvetid fra vår til høst.[1] (film)

Bambus insekthotell brukt av hornmurerbie Osmia bicornis

Produksjon[rediger | rediger kilde]

En kasse har gjerne hull i mange størrelser for å tiltrekke forskjellige arter, og beskyttet mot regn med tak eller bivoks, plast eller takpapp på toppen. Barken vil falle av etter noen år, det er bare en fordel.

  • Hullstørrelse fra 4–10 mm
  • Løvtreslag brukes helst for å unngå harpiks i gangene når sola varmer.
  • Bruk gjerne en stor treskive og bor hull fra endene.
  • Noen mursteiner har ferdige småhull beregnet som isolasjon
  • Bambuspinner kan kuttes av midt mellom leddene og buntes sammen, da blir det et hull fra hver side
Insekthotell fra Tyskland

Kassa vil bli brukt år etter år, la den bare henge. Vepsekassa henges best på en solfylt plass i sørveggen. Størst glede av den får du om den henges der du selv har tenkt å sitte når sommeren er på sitt fineste. Frykt ikke, du blir ikke stukket. Vepsene og biene som bruker kassa er helt harmløse – i hvert fall for deg. For dette er ikke stikkeveps.

Insektgrupper[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ulf Myrvold, vepsefilmen er av Rune Aanderaa/SABIMA (2004). Tusenårstreet - en verden på rot. NRK/Ut i naturen. Besøkt 2. april 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Insekthoteller – bilder, video eller lyd