Venus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Venus (planet))
Gå til: navigasjon, søk
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Venus

Baneparametre
Avstand fra solen 108.200.000 km
0,72 AU
Eksentrisitet 0,006
Omløpstid 224,7 dager
Gjennomsnittsfart 35.020 km/s
Inklinasjon 3.394 71°
Naturlige satellitter Ingen
Fysiske egenskaper:
Diameter ved ekvator 12.103,7 km
Overflatens areal 4,60 × 108 km2
Volum 9,28 × 1011 km3
Masse 4,8685 × 1024 kg
Middeltetthet 5,204 g/cm3
Gravitasjon ved ekvator 8.87 m/s2
Unnslipningshastighet 10,2 km/s
Rotasjonsperiode −243,0185 dager
Aksehelning 2,64°
Overflaterefleksjon 0,65
Atmosfærisk trykk 9,3 Pascal
Overflatetempratur
-minst
-gjennomsnitt
-maks

-45 C°
464 C°
500 C°
For gudinnen, se Venus

Venus er den andre planeten fra solen i solsystemet. Planeten ligner på jorden både i størrelse og sammensetning, og blir derfor kalt jordens søsterplanet. Men planeten har også klare ulikheter som gjør den til et lite aktuelt mål for en bemannet romferd.

Innhold

[rediger] Fysiske egenskaper

Venus har retrograd rotasjon; Solen står altså opp i vest og går ned i øst. Venus har ingen måner.

[rediger] Atmosfære

Venusatmosfæren er full av svovelsyredamp. Det var denne syren som ødela Vanera-landerne i løpet av minutter. Svovelet gjør også at lyset blir gult. Men til tross for det tette skydekket, når likevel lys fra solen ned til bakken, og man har et slags dagslys på planeten.

Venus er en svært varm planet sammenliknet med jorden. Dette er naturligvis på grunn av den korte avstanden til solen, men hovedsakelig skyldes det den høye drivhuseffekten. Siden atmosfæren er tett og massiv, har den nok varmekapasitet til å holde på varmen gjennom hele den lange natten (122 jorddøgn).

Siden planeten roterer så sakte, står solen over nøyaktig samme sted på ekvator i forholdsvis lang tid. Dette skaper en svært varm søyle helt fra den øverste atmosfæren og ned til planetoverflaten. Man tror at dette er årsak til svært store vindhastigheter i den øvre atmosfæren.

[rediger] Overflate

En fremtredende trekk ved overflaten er de to høylandsområdene Aphrodite Terra og Ishtar Terra. De er oppkalt etter henholdsvis den greske og den babylonske fruktbarhetsgudinnen, hvilket står i stil til at planeten selv har navn etter den romerske. Overflaten viser også andre iøynefallende trekk. Blant annet kan man se flere formasjoner som er av vulkansk opprinnelse.

[rediger] Utforskning

På grunn av den spesielle atmosfæren er det lite man kan finne ut om dens overflate fra Jorden. Flere satellitter har imidlertid blitt sendt til planeten og har kartlagt den ganske nøye.

Venus Express er den foreløpig siste romsonden til Venus og gikk inn i bane i april 2006. Romsonden er bygd etter samme lest som Mars Express, og skal kretse rundt Venus og kartlegge den med mange ulike instrumenter.

[rediger] Symbolikk

♀

Venus' symbol er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere det kvinnelige kjønn, og ble også brukt i alkymien for å symbolisere kobber. Symbolet assosieres også med femininitet; I det gamle Roma var Venus kjærlighetsgudinnen, som har mye til felles med norrøn mytologis Frøya og Afrodite i den greske mytologien.

[rediger] Eksterne lenker

Universet - rediger
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass | Atmosfære | Solvind | Stjernevind | Kosmisk stråling | Asteroidebeltet | Stjernehop, Stjernetåke | Solsystem | Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) | Melkeveien | Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi | Brun dverg | Hvit dverg | Stjerne | Rød kjempe | Neutronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) | preon-stjerne | Kvarkstjerne | Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova | Hypernova | Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe | Planet | Måne | Komet | Meteoritt (meteor) | Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator | Romfartøy (romferge, romskip) | Romsonde | Romstasjon | Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving | Himmellegeme | Satellitt (Drabant) | Omløpsbane | Kosmologi | Big Bang | Big Crunch | Big Rip | Ormehull


astronomistubb
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Personlige verktøy