Venus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Venus | |
| Baneparametre | |
|---|---|
| Avstand fra solen | 108.200.000 km 0,72 AU |
| Eksentrisitet | 0,006 |
| Omløpstid | 224,7 dager |
| Gjennomsnittsfart | 35.020 km/s |
| Inklinasjon | 3.394 71° |
| Naturlige satellitter | Ingen |
| Fysiske egenskaper: | |
| Diameter ved ekvator | 12.103,7 km |
| Overflatens areal | 4,60 × 108 km2 |
| Volum | 9,28 × 1011 km3 |
| Masse | 4,8685 × 1024 kg |
| Middeltetthet | 5,204 g/cm3 |
| Gravitasjon ved ekvator | 8.87 m/s2 |
| Unnslipningshastighet | 10,2 km/s |
| Rotasjonsperiode | −243,0185 dager |
| Aksehelning | 2,64° |
| Overflaterefleksjon | 0,65 |
| Atmosfærisk trykk | 9,3 Pascal |
| Overflatetempratur -minst -gjennomsnitt -maks |
-45 C° 464 C° 500 C° |
- For gudinnen, se Venus
Venus er den andre planeten fra solen i solsystemet. Planeten ligner på jorden både i størrelse og sammensetning, og blir derfor kalt jordens søsterplanet. Men planeten har også klare ulikheter som gjør den til et lite aktuelt mål for en bemannet romferd.
Innhold |
[rediger] Fysiske egenskaper
Venus har retrograd rotasjon; Solen står altså opp i vest og går ned i øst. Venus har ingen måner.
[rediger] Atmosfære
Venusatmosfæren er full av svovelsyredamp. Det var denne syren som ødela Vanera-landerne i løpet av minutter. Svovelet gjør også at lyset blir gult. Men til tross for det tette skydekket, når likevel lys fra solen ned til bakken, og man har et slags dagslys på planeten.
Venus er en svært varm planet sammenliknet med jorden. Dette er naturligvis på grunn av den korte avstanden til solen, men hovedsakelig skyldes det den høye drivhuseffekten. Siden atmosfæren er tett og massiv, har den nok varmekapasitet til å holde på varmen gjennom hele den lange natten (122 jorddøgn).
Siden planeten roterer så sakte, står solen over nøyaktig samme sted på ekvator i forholdsvis lang tid. Dette skaper en svært varm søyle helt fra den øverste atmosfæren og ned til planetoverflaten. Man tror at dette er årsak til svært store vindhastigheter i den øvre atmosfæren.
[rediger] Overflate
En fremtredende trekk ved overflaten er de to høylandsområdene Aphrodite Terra og Ishtar Terra. De er oppkalt etter henholdsvis den greske og den babylonske fruktbarhetsgudinnen, hvilket står i stil til at planeten selv har navn etter den romerske. Overflaten viser også andre iøynefallende trekk. Blant annet kan man se flere formasjoner som er av vulkansk opprinnelse.
[rediger] Utforskning
På grunn av den spesielle atmosfæren er det lite man kan finne ut om dens overflate fra Jorden. Flere satellitter har imidlertid blitt sendt til planeten og har kartlagt den ganske nøye.
Venus Express er den foreløpig siste romsonden til Venus og gikk inn i bane i april 2006. Romsonden er bygd etter samme lest som Mars Express, og skal kretse rundt Venus og kartlegge den med mange ulike instrumenter.
[rediger] Symbolikk
Venus' symbol er det samme som man i biologien bruker for å symbolisere det kvinnelige kjønn, og ble også brukt i alkymien for å symbolisere kobber. Symbolet assosieres også med femininitet; I det gamle Roma var Venus kjærlighetsgudinnen, som har mye til felles med norrøn mytologis Frøya og Afrodite i den greske mytologien.
[rediger] Eksterne lenker

