Veneziacharteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder, kalt Veneziacharteret, er en traktat som angir det internasjonale rammeverket for bevaring og restaurering av historiske bygninger. Følgende norske oversettelse er sivilarkitekt Hans Jacob Hansteens reviderte versjon fra 2004.

Internasjonalt charter vedrørende bevaring og restaurering av kulturminner og historiske steder[rediger | rediger kilde]

Den andre internasjonale kongress for arkitekter og tekniske fagfolk om kulturminner, Venezia, 1964. Vedtatt av ICOMOS i 1965.

Med et åndelig budskap fra fortiden vedblir de ulike folks kulturminner i nåtid levende vitnesbyrd om folkenes eldgamle tradisjoner. Menneskeheten, som hver dag blir seg mer bevisst den enhetlige karakteren til de menneskelige verdiene, betrakter disse som en felles arv, og påtar seg et solidarisk ansvar for å verne om dem for fremtidige generasjoner. Den plikter å gi dem videre med hele deres rikdom av autentisitet. Det er derfor vesentlig at de ledende prinsipper for konservering og restaurering av kulturminner blir utformet i fellesskap og formulert på et internasjonalt nivå, samtidig som den enkelte nasjon overlates ansvaret for å sikre anvendelsen av disse prinsippene innenfor rammen av dens egen kultur og tradisjoner. Med den første utforming av disse grunnleggende prinsippene, bidro Athencharteret av 1931 til utviklingen av en omfattende internasjonal bevegelse, som særlig har kommet til uttrykk i nasjonale dokumenter, i aktiviteten til ICOM og UNESCO, og i UNESCOs opprettelse av Det internasjonale senteret for studiet av konservering og restaurering av kulturgjenstander. Oppmerksomheten og den kritiske bevissthet har beveget seg i retning av stadig mer komplekse og nyanserte problemstillinger. Således synes også tiden å være moden for på nytt å gjennomgå charterets prinsipper for å utdype dem og øke deres rekkevidde i et nytt dokument. Derfor har Den andre internasjonale kongress for arkitekter og tekniske fagfolk for kulturminner, samlet i Venezia fra 25. til 30. mai 1964 bifalt den følgende teksten.

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Artikkel 1. – Begrepet kulturminne

Begrepet kulturminne favner enkeltstående byggverk så vel som områder i byer og bygd, der de vitner om en særegen samfunnsform, en betydningsfull utvikling eller en historisk hendelse. Begrepet omfatter ikke bare store, men også beskjedne verk som med tiden har fått en kulturell betydning.

Artikkel 2. – Vitenskaper og teknikker

Konservering og restaurering av kulturminner er et fag som støtter seg på alle vitenskaper og teknikker som kan bidra til utforskingen og bevaringen av kulturminnene.

Artikkel 3 – Målet

Målet med konservering og restaurering av kulturminner er å bevare både kunstverket og det historiske vitnesbyrdet.

Bevaring[rediger | rediger kilde]

Artikkel 4 – Vedlikehold

Bevaring av kulturminner krever et jevnlig vedlikehold.

Artikkel 5 – Samfunnsnyttig bruk

Samfunnsnyttig bruk av kulturminner letter alltid bevaringen. Slik bruk er derfor ønskelig, men må ikke medføre endringer i bygningers struktur eller utsmykning. Bare innenfor disse begrensningene kan man tenke seg og tillate de endringer som utviklingen av sedvane og bruk krever.

Artikkel 6 – Kulturminnets omgivelser

Bevaringen av et kulturminne innbefatter vern av omgivelsene i deres målestokk. Der den tradisjonelle omgivelsen består, må denne bevares. Enhver nybygging, riving eller endring som kan ødelegge forholdene i bygningsmassen eller i fargen avvises.

Artikkel 7 – Forbindelsen til historie og miljø

Kulturminnet er uatskillelig forbundet med den historien som den bærer vitnesbyrd om og miljøet det befinner seg i. Dette betyr at flytting av hele eller deler av kulturminnet ikke kan tillates med mindre dette er påkrevd for å verne det, eller at sterke nasjonale eller internasjonale interesser berettiger det.

Artikkel 8 – Bildende kunst/dekor

Skulpturer, malerier eller dekorasjoner som er en integrert del av kulturminnet, kan ikke skilles fra det, med mindre dette er den eneste måten å sikre bevaringen på.

Restaurering[rediger | rediger kilde]

Artikkel 9 – Restaurering

Restaurering er et inngrep som må beholde sin karakter av unntak. Den har som mål å bevare og avdekke kulturminnets estetiske og historiske verdier og bygger på respekt for det gamle materialet og autentiske kilder. Der gjetningen begynner slutter restaureringen. Ved rekonstruksjon som bygger på antagelser, skal alle tilføyelser som regnes som uunnværlige av estetiske eller tekniske årsaker, innordnes i den arkitektoniske komposisjonen og bære preg av vår tid. Restaurering skal alltid forberedes av og følges med arkeologisk og historisk utforsking av kulturminnet.

Artikkel 10 – Teknikk for sikring

Dersom de tradisjonelle teknikkene viser seg å være uegnede, kan sikringen av kulturminnet ivaretas ved bruk av alle moderne konserverings- og byggeteknikker der virkningen er vitenskapelig bevist og garantert for gjennom erfaring.

Artikkel 11 – Ekvivalens og avdekkinger

Gyldige bidrag fra alle epokene for oppførelsen av et kulturminne må respekteres, da enhetlig stil ikke er et mål for en restaurering. Når en bygning inneholder flere former som dekkes av hverandre kan frigjøringen av en underliggende form bare unntaksvis berettiges. Det forutsettes da at de elementer som fjernes, er av liten interesse, og at det som bringes for dagen utgjør et vitnesbyrd av høy arkeologisk, historisk eller estetisk verdi, og at bevaringstilstanden anses som tilfredsstillende. Vurderingen av de angjeldende elementers verdi og avgjørelsen om hva som eventuelt kan fjernes, kan ikke overlates til prosjektets ansvarshavende alene.

Artikkel 12 – Rekonstruksjoner i restaureringen

Elementer som skal erstatte manglende deler, må passe harmonisk inn i helheten, idet de også skiller seg ut fra de originale, slik at restaureringen ikke forfalsker de kunstneriske og historiske vitnesbyrdene.

Artikkel 13 – Tilføyelser

Tilføyelser kan bare aksepteres i den grad disse tar hensyn til alle de interessante delene av byggverkets, dets tradisjonelle ramme, balansen i komposisjonen og forholdet til omgivelsene.

Historiske områder[rediger | rediger kilde]

Artikkel 14

Historiske områder må vies spesiell omsorg for å bevare sin integritet, sikres renovering og vedlikehold, og at områdene kommer til sin rett i samsvar med deres betydning. Konserverings- og restaureringsarbeider som utføres her, bør hente inspirasjon fra prinsippene som er uttrykt i artiklene foran.

Utgravninger[rediger | rediger kilde]

Artikkel 15 – arkeologi, ruiner

Utgravningsarbeider skal utføres i henhold til vitenskapelige normer og de anbefalinger som er framsatt i de internasjonale prinsipper for arkeologiske undersøkelser, som ble vedtatt av UNESCO i 1956. Vedlikehold av ruiner samt nødvendige tiltak for konservering og permanent vern av bygningsdeler og løse funn skal sikres. Videre må alt gjøres for å lette forståelsen av det avdekkede kulturminnet, men uten noen gang å forvrenge dets betydning. Alt rekonstruksjonsarbeid bør likevel a priori utelukkes. Kun sammenføyning av eksisterende deler som er gått fra hverandre kan tillates. Innsatte deler for sammenføyning skal alltid kunne gjenkjennes og skal kun utgjøre det nødvendige minimum for å sikre kulturminnets bevaring og gjenoppretting av sammenheng i dets former.

Dokumentasjon og publisering[rediger | rediger kilde]

Artikkel 16

Ved konserverings-, restaurerings- og utgravingsarbeider skal det alltid utarbeides nøyaktig dokumentasjon i form av analytiske og kritiske innberetninger illustrert med tegninger og fotografier. Alle stadier av arbeidene med avdekking, forsterking, sammenføyning og innsetting skal inngå i dokumentasjonen, så vel som tekniske og formmessige elementer man har funnet under arbeidets gang. Denne dokumentasjonen deponeres i arkivene til en offentlig institusjon og stilles til disposisjon for forskere. Det anbefales at den blir publisert.


Følgende deltok i komitéarbeidet for redigeringen av det internasjonale charteret for konservering og restaurering av kulturminner:

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Veneziacharteret&oldid=23710712»