Veiprising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Veiprising er et avgiftssystem som tar sikte på å gjenspeile de reelle kostnadene en bilist påfører samfunnet ved bruk av en bestemt vei på et bestemt tidspunkt. De viktigste av disse kostnadene er køer og forsinkelser som påføres andre trafikanter, støy, støv, forurensning og trafikkulykker. Hensikten er at prisene skal påvirke bilistene til å endre adferd; noen kan velge å kjøre på andre tider og andre steder, mens andre kan la være å reise eller velge et annet transportmiddel.

Selv om utgangspunktet for veiprising er å regulere trafikken, vil et slikt system også skape inntekter. I Norge er det vedtatt at inntektene kan brukes til både utbygging av det lokale veinettet, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Slik lokal bruk av avgiftsinntektene vil kunne bidra til å bygge ut alternativene til å reise med bil og dermed forsterke effekten av avgiften. Det vil også bidra til å kompensere for uønskede fordelingsvirkninger.

Den mest kjente formen for veiprising er en såkalt «rushtidsavgift», også kalt køprising. Her er konseptet at prisen for å passere et bestemt veisnitt varierer i løpet av døgnet. I rushtrafikken er prisene høye, mens det er lave priser eller gratis å kjøre utenom rushet. Hensikten med dette er å få ned trafikken i rushtidstoppene hvor flyten er dårligst. Køprising er dermed et alternativ til å bygge ut større kapasitet på veinettet. Det er ingen norske byer som bruker køprising, og i Norden er det kun innført i Stockholm.

Veiprising kan også benyttes til å beskytte bestemte områder mot trafikk gjennom å plassere betalingspunkter slik at det oppmuntres til å velge andre kjøreruter. Det har også vært foreslått å bruke veiprising som et virkemiddel for å dempe trafikken i perioder med høy forurensning, for eksempel ved å kunne øke avgiftene i vintersesongen eller på dager hvor det ventes spesielt dårlig luftkvalitet.[1]

Rent teknologisk kan innkreving av avgiften skje i tradisjonelle bomstasjoner, hvor brikker som leses automatisk ved passering er blitt vanlig. En bomvei eller en bomring som er satt opp for å finansiere en veiutbygging kan derfor endres til et køprisingssystem ved å endre prisene over døgnet. I Nederland er det også foreslått et nasjonalt system for veiprising med bruk av GPS.[2]

Lovgrunnlaget for veiprising i Norge kom i 2001 med en endring i veitrafikkloven[3] Den ga hjemmel for at det kan innføres vegprising på offentlig veg i et nærmere fastsatt område. I juli 2010 sendte Vegdirektoratet ut et forslag til forskrifter om veiprising på høring.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klif om veiprising
  2. ^ Teknologirådet om GPS-basert veiprising
  3. ^ Ot.prp. nr. 32 (2001–02) om endringer i vegtrafikklovenen (vegprising)
  4. ^ Vegdirektoratets høringsbrev

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.