Veier i Nordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I Nordland var det pr. 2014 til sammen 8 878 km offentlige veier, noe som utgjorde 9,53 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 225 km riksveier/europaveier, 4 113 km fylkesveier og 3 540 km kommunale veier. Med det var Nordland det fylket i landet som hadde det lengste offentlige veinettet.[1]

Fylkets viktigste veier[rediger | rediger kilde]

Europavei 6 sør for Dalsgrenda i Rana

Nordland har tre europaveier: E6, E10 og E12. er Nordlands lengste og viktigste vei, og går gjennom fylket på langs fra søndre Helgeland i sør til Ofoten i nord. E6 i Nordland har en lengde på 644 km. En del av går i Troms, men størstedelen av veien går i Nordland. E10 er hovedveien gjennom Lofoten, og er også viktig for samferdselen i Ofoten og Sør-Troms, samt som forbindelse til Sverige over Bjørnfjell. er mellomriksveien fra Mo i Rana over Umbukta til Sverige.

Europaveiene er samtidig riksveier. er veiforbindelsen mellom Bodø og E6 på Fauske. er mellomriksveien via Hattfjelldal mot Sverige. er mellomriksveien fra Saltdal til Sverige. med fergestrekningen Bognes–Lødingen som er viktig for Vesterålen og Harstad-områdets forbindelse sørover, og i økende grad også for Lofotens forbindelse sørover. Mindre riksveier er og .

17 er kystveien fra Steinkjer gjennom Ytre Helgeland til Bodø, deler av den er nasjonal turistvei. Av andre viktige veier kan nevnes fylkesvei 76, forbindelsen mellom Brønnøysund og E6 på Indre Helgeland og fylkesvei 78, som forbinder Sandnessjøen med E6 ved Mosjøen.

Nasjonale turistveier[rediger | rediger kilde]

To veier i Nordland har status som Nasjonal turistvei. Fylkesvei 17 mellom Stokkvågen i Lurøy og Storvika i Gildeskål er Nasjonal turistvei Helgeland-Salten, mens europavei 10 (og fylkesvei 82) mellom Å i Moskenes og Melbu i Hadsel, samt flere sideveier, utgjør Nasjonal turistvei Lofoten.

Helgelandsbrua

Bruer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Nordlands lengste veibruer
  1. Helgelandsbrua, 1065 meter
  2. Hadselbrua, 1011 meter
  3. Sortlandsbrua, 948 meter
Lengste tunneler
  1. Toventunnelen 10 700 meter
  2. Korgfjelltunnelen 8 533 meter
  3. Steigentunnelen 8 079 meter

Undersjøiske tunneler i Nordland[rediger | rediger kilde]

Nordland har to undersjøiske tunneler, begge på europavei 10 i den nordlige delen av fylket. Sløverfjordtunnelen går under Sløverfjorden i Hadsel kommune og er en del av Lofotens fastlandsforbindelse. Nappstraumtunnelen går under Nappstraumen mellom Vestvågøya og Flakstadøya i Lofoten.

Viktige øyforbindelser, fjelloverganger og mellomriksveier[rediger | rediger kilde]

Øyforbindelser og fjordkryssinger[rediger | rediger kilde]

De fleste store øyene i Nordland er i dag forbundet med fastlandet på bruer. Øyene i Vesterålen ble bundet sammen på 1970-tallet etter at Tjeldsundbrua i Troms ble åpnet i 1967. De viktigste øyene i Lofoten (unntatt Værøy og Røst) ble gradvis bundet sammen med bruer fram til Nappstraumtunnelen ble åpnet i 1990. I desember 2007 fikk Lofoten endelig fast veiforbindelse til fastlandet, da Lofotens fastlandsforbindelse ble åpnet.

I Salten og på Helgeland er det også bygd mange bruer, men på Helgelandskysten er mange mindre øyer ennå uten veiforbindelse til fastlandet. Den viktigste brua i denne delen av fylket er Helgelandsbrua, som i 1991 ga Sandnessjøen fastlandsforbindelse.

Europavei 6 i Ofoten krysser flere fjorder på bruer. Dette gjelder Efjordbruene, Skjomen bru, Beisfjordbrua og Rombaksbrua.

Saltfjellet

Fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Nordlands viktigste fjellovergang er europavei 6 over Saltfjellet. Andre viktige fjelloverganger på E6 er Kråkmofjellet i Hamarøy og Gratangsfjellet på grensen til Troms. Tidligere var også Korgfjellet på Helgeland en viktig fjellovergang (og en flaskehals), men veien over dette fjellet ble erstattet av Korgfjelltunnelen i 2005.

Mellomriksveier[rediger | rediger kilde]

Det er tre mellomriksveier fra Nordland til Sverige: Europavei 12 ved Umbukta i Rana, riksvei 77 ved Graddis i Saltdal og europavei 10 over Bjørnfjell i Narvik. I tillegg går riksvei 73 ved Krutvatnet i Hattfjelldal til grensen, men har ikke direkte forbindelse med riksvei eller länsväg på svensk side. Av disse er nok veien over Bjørnfjell den viktigste. Alle disse veiene hører også med blant fjellovergangene i fylket.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007 Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine.
    Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5