Vaterholmen militærleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vaterholmen var en militærleir som lå i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. Den lå ved elven Inna, rundt 1,5 km vest for fjellgalleriene i De Værdalske Befestninger.[1]

Leirens historie[rediger | rediger kilde]

Leiren ble i sin tid bygd som forlegning for soldater som tjenestegjorde ved de to festningsgalleriene «Galleri Nord» og «Galleri Sør», som var en del av de Værdalske befestninger.[2] Leiren ble bygget i årene 19151920, og var i bruk fram til den ble solgt i 1996.[1]

Leiren ble okkupert og benyttet av Nazi-Tysklands soldater under den andre verdenskrig. Etter krigen fikk heimevernet ved Verdal HV-område anledning til å bruke leiren til øvelser.[1] Fra 1953 ble ansvaret for forvaltningen av leiren overført fra hæren og til HV-13. Den ble da brukt til øvelser og kurs for hele heimvernsområdet. Bygningene ble vedlikehold og utvidet helt fra til leiren ble solgt til private eiere i 1996.[1] Etter 1996 har leiren vært benyttet som asylmottak for rundt 80 asylsøkere.

Høsten 2009 etablerte Hoff Eiendom AS statlig mottak for asylsøkere i leiren. De første asylsøkerne ankom tidlig i september 2009, men på grunn av mindre tilstrømming av asylsøkere ble dette mottaket nedlagt allerede høsten 2010.[3]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det er ingen felles enighet om hva som er navnets opprinnelse, men det finnes flere teorier. En av dem er at det var et vadested der før det ble bygget bru over elva. En annen teori som favoriseres av navnforskere og lokalhistorikere er det kan ha vært en holme i elva som har blitt kalt for Vaterholmen. Hvis dette er tilfelle, har den antagelig ligget nedenfor brua på den holmen som i dag heter Buholmen.[1]

Spøkelse[rediger | rediger kilde]

Rykter og ikke verifisert folkeminne, som synes å strekke seg tilbake til 1960-tallet, forteller om en såkalt gjenganger på Vaterholmen. Det hevdes å være en tysk offiser ved navn Josef, etternavn ikke oppgitt, som angivelig begikk selvmord ved å henge seg i et rom i andre etasje av den såkalte Løytnantsboligen.[4] Mangelen på alvor i avisenes omtale synes å vise at det er svært liten holdbarhet i disse ryktene, til tross for kortvarig oppmerksomhet fra NRK, Dagbladet og Trønder-Avisa.[4] Lederen ved asylmottaket avviste ryktene som tøv og hevdet at det var kun lokalavisen som drev med skremsel av beboerne.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Vaterholmen leir
  2. ^ De Værdalske befestninger, Verdalskebefestninger.no
  3. ^ «Innvandring og innreise» Arkivert 20. februar 2015 hos Wayback Machine., Verdal kommune
  4. ^ a b c «Spøkelse skaper frykt på asylmottak i Verdal», Dagbladet 15. januar 2010

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]