Vasiliy Ulrikh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vasiliy Ulrikh (født 13. juli 1889 i Riga, død 7. mai 1951) var en jurist og dommer i Sovjetunionen under store deler av det diktatoriske regimet til Josef Stalin.

Hans far var en latvisk revolusjonær av tysk avstamning, og hans mor var en russisk adelskvinne. På grunn av deres åpenbare engasjement i revolusjonær aktivitet ble hele familien dømt til fem års intern eksil i nærheten av Irkutsk i Sibir. I 1910 begynte Ulrikh et studium ved Riga Polytekniske institutt og derfra ble han ble uteksaminert i 1914 like før utbruddet av den første verdenskrig da han ble sendt til fronten som russisk offiser der han deltok i flere harde kamper.

I 1926 ble Ulrikh valgt til formann i militærkollegium i Høyesterett av Sovjetunionen. Det var i denne stillingen at Ulrikh ble overlevert forskjellige forhåndsbestemte setninger under den store terroren med store utrenskninger i Sovjetunionen. Ulrikh dømte mange uskyldige mennesker til døden som ble posthumt rehabilitert av den sovjetiske befolkningen flere år senere. Ulrikh døde av et hjerteinfarkt den 7. mai 1951 og han ble deretter gravlagt i Moskva.