Vaselin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vaselin (latin, vaselinum) er en salveaktig blanding av hydrokarboner.
Det finnes to typer vaselin: gul vaselin, Vaselinum flavum og hvit vaselin, Vaselinum album.
Vaselin er en ensartet bløt gjennomskinnelig masse uten eller nesten uten lukt og smak. Den er nesten uoppløselig i vann og meget tungt oppløselig i sterk spiritus. Den er blandbar i alle forhold med de fleste eteriske og fete oljer.[1]
Vaselin som varemerke ble registrert i 1905 for et petroleumsprodukt (petroleumsgelé), en mikrokrystallinsk petroleumsvoks blandet med olje.
Innhold |
[rediger] Historie
Etter funn av råolje i Titusville i 1859, Pennsylvania, USA, utviklet den engelskfødte kjemikeren Robert Chesebrough i 1860 produktet Vaseline, startet produksjon i 1870 og patenterte det i 1872 (U.S. Patent 127,568).
Ordet Vaseline ble registrerte som varemerke i 1905 og produktet ble fremstilt av Chesebrough-Ponds, som inngikk i Unilever-konsernet i 1987.
[rediger] Bruksområde
Vaselin brukes som salvegrunnlag i galenisk farmasi og i parfymeindustrien. Vaselin kan også brukes til smøring av bevegelige mekaniske deler.
[rediger] Forsiktighetsregler
Opprinnelig ble vaselin brukt til behandling av brannsår og innsmøring av lær, men en fraråder nå bruk på alle typer forbrenninger.[2]. Vaselin bør heller ikke brukes i nesen da den kan ødelegge de små hårene som naturlig finnes på neseslimhinnen.[3]
[rediger] Referanser
- ^ Pharmacopoea Nordica, Editio Norvegica Volumen II s.661-663
- ^ Vaselin skal ikke brukes som førstehjelp ved brannsår
- ^ Why can’t I use Vaseline instead of Rhinaris to soothe my dry nose?
[rediger] Litteratur
- Pharmacopoea Nordica, Editio Norvegica Volumen II Oslo 1963

